morketall.no

Jeg er et mørketall

Month: januar 2018

Jeg våknet av at han knullet meg

Jeg var 17 år og nokså uerfaren. Festen var hjemme hos meg. Jeg hadde en lang diskusjon om one night stands, med en venn på 19 år.

Jeg tror jeg skjønte at jeg inviterte til sex, for jeg ble ikke overrasket av at han ville kline senere på kvelden. Jeg var med en god stund. Det var spennende, men så kjente jeg at det var nok, og sa stopp. Han ville ikke gå. Jeg dro meg løs fra han og stengte meg inne på badet. Vi satt på hver vår side av døra i en halv time. Han ba om å få overnatte. Til slutt ga jeg meg. En annen venninne av meg hadde allerede sovnet på gulvet ved siden av senga mi. Jeg sa det var greit at han lå ved siden av meg. Han forsikret at vi bare skulle sove. Jeg våknet dagen etter av at han knullet meg. Jeg turte ikke protestere. Det var så flaut å vekke venninna mi. Jeg holdt munn til han var ferdig. Tenkte at det var min egen skyld. Tenkte at det var dårlig gjort av ham. Men det slo meg ikke at det var voldtekt. Det forsto jeg først noen år etterpå, da jeg ble hysterisk av at kjæresten min vekket meg på samme måten. Det var ikke greit da og det er ikke greit nå. Jeg hadde ikke samtykket.

Helvete er menneskeskapt

Hva vil det si
Når en jente våkner
Og strigråter
Fordi hennes jomfrutid
Er forbi

Hinna ble ikke tatt
En romantisk natt
Hvor jenta var en dyrebar skatt
Nei, hun ble dratt
Inn i en bil
Kjørt avgårde i feil fil
Kost med på helt feil premisser
Ikke med voldelige, grusomme ord
Men fraser hun har hørt
Fra sin kjæreste og sin mor
Han var tung over henne
Hun hadde kinnet i klemme
Mot dugg på bilruta.
Men det er bare å glemme
Fordi det er tabu
Med den form for skrekk og gru
Fra nå av må hun vende
Seg til å snu seg bort når hun får
Et minne
For gjerningsmannen er vanskelig
Å finne
Og rettssaken enda vanskeligere
Å vinne
Lovverket er gammelt
Og ikke skrevet av en kvinne
Og det tar en mannsalder
Å forandre noe der inne.
Så lær deg å leve
Med et helvete som er forbi
Men som alltid vil komme
Tilbake og svi
Bestandig.

Voldtatt av politimann

Da jeg var 18 år mistet jeg jomfrudommen min til en fyr jeg hadde møtt på fest og kjente litt fra før. Han virket grei, jeg følte jeg hadde kontroll og det endte med at jeg sov over. Det var en engangs-greie. 

Etter noen månder fikk jeg høre av en venninne at hun hadde sett en video av meg, en video der jeg var naken og det var blod. Han hadde filmet meg naken i søvne og sørget for å få med blodet. En skrytevideo. Jeg kjente umiddelbart på skam, hvordan kun JEG være så dum? Tanken på å møte folk som hadde sett videoen gjorde meg kvalm og ute av stand til å bevege meg ut i flere måneder.

Jeg bestemte meg for at han ikke skulle få ha taket på meg, så jeg fortalte det til alle mine venninner og ba dem fortelle det til alle sine venninner. Jeg traff han igjen samme året, på nyttårsaften på en fest. Da kom han bort til meg, rasende, og anklaget meg for å ha ødelagt livet hans. Han fikk seg ikke et ligg lengre. Heldigvis hadde jeg noen gode venninner med meg, som hjalp meg med å stå opp mot han. Likevel, det var vi som ble kastet ut av festen.

Noen år senere så jeg han i byen i politiuniform. Jeg ble umiddelbart kvalm, begynte å skjelve og grine. Jeg klarte ikke tanken på at han hadde tilregnet seg en maktposisjon, med det kvinnesynet. Det var ikke før det øyeblikket at jeg forstod at det han gjorde mot meg er et seksuelt overgrep. Jeg prøver å ikke angre på noe i livet, men jeg angrer på at jeg ikke forstod at jeg kunne anmelde han.

Takk for denne kampanjen, dette er viktig arbeid!

Presset pikken ned halsen min og tvang meg til å svelge

Etter snart tre år er jeg endelig sterk nok til å anmelde voldtekten. Jeg hadde akkurat flyttet til utlandet i en relativt liten by i Tyskland og slet med å bli kjent med folk.

Jeg tok tysktimer ved siden av jobben og der ble jeg kjent med en ti år eldre amerikaner. Vi hang sammen en gang, han virket hyggelig, men litt merkelig. Da vi hang sammen prøvde han å kysse meg, men jeg trakk meg unna og sa at jeg ikke var interessert. En ukes tid senere spurte han om jeg ville dra ut med han og noen venner. Jeg var desperat etter å få noen venner, så jeg sa ja. Det skulle jeg aldri ha gjort.

Vi var ute på et utested. Jeg bestilte meg en drink og ba han passe på den når jeg skulle på do. Jeg husker nesten ingenting etter den drinken. Jeg våknet opp av at han var inni meg og når han kom presset han pikken ned halsen min og tvang han meg til å svelge. Jeg hadde tidenes verste hodepine, blåmerker over hele kroppen og blod fra nesa. Jeg begynte å huske småting som at han brukte sex-leketøy på meg. Hendene mine var bundet fast og jeg klarte ikke å komme meg unna. Jeg ville ikke. Han hadde slått til meg, da jeg prøvde å skrike og å stå imot.

På morgningen lot han som at alt var normalt, og fortalte meg at jeg hadde reagert på alkoholen og fått et paranoid anfall. I lang tid trodde jeg på det, alt for å ikke innrømme hva han hadde gjort mot meg. Jeg ringte familien jeg bodde hos og fikk de til å hente meg. I bilen hjem sa jeg at jeg hadde blitt for full kvelden før og at det var snilt av han å la meg sove der. Jeg ville ikke at de skulle tro at noe var galt.

Det tok meg lang tid å i det hele tatt innrømme til meg selv at det var noe galt. Det var ikke før et halvt år etterpå, da jeg flyttet tilbake til Norge at jeg tillot meg selv å tenke på det. Da gikk jeg rett i kjelleren. Kom meg aldri ut av leiligheten, drakk for meg selv nesten hver dag, slet med angstanfall og ble utrolig deprimert. Månedene gikk og jeg begynte å bli suicidal. Jeg klarte ikke å leve med den sorgen, skamfølelsen, tankene mine og alt det vonde inni meg. Det tok lang tid å komme meg på beina igjen, men jeg klarte det.

Det er mulig å oppleve noe så vanskelig, men komme ut av det i livet. Nå har det snart gått tre år, siden voldtekten. Jeg er endelig sterk og modig nok til å anmelde. Jeg skjønner hvorfor det er så mange mørketall, og hvorfor det er så få som anmelder. Frem til nå hadde jeg aldri sett for meg at jeg kom til å gjøre det. Nå snart tre år etterpå vet jeg at jeg ikke har beviser og saken blir helt sikkert henlagt. Jeg gjør det for min del og for å få tilbake min autonomi over egen kropp

© 2024 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑