Jeg var invitert på fest da jeg var 14. Han som hadde festen var 20 og ga meg massevis av alkohol.

Han tok meg inn på badet og begynte å kysse på meg. Han dro meg inn på soverommet og kledde av meg. Jeg blacket ut og våknet til at han penetrerte meg med fingrene sine. Utenfor var det folk som banket på døren og skrek at jeg var seks år yngre, men døren var låst. Jeg sparket han, kledde på meg og løp ut til de andre. Det tok meg nesten fire år før jeg skjønte at det var overgrep.

Jeg var 16 og det var første gang jeg drakk. Jeg var sammen med mine venninner og følte meg uovervinnelig. En eldre gutt ga meg mye å drikke og jeg merket ikke selv hvor beruset jeg ble.

Husker lite, men av det jeg husker fikk jeg med meg at han bærte meg inn på et rom og kledde av meg, mens jeg protesterte og så vidt klarte å bevege kroppen. Etter det er det helt svart. Det tok meg tre år før jeg sluttet å klandre meg selv.

I august bare noen uker etter at jeg fylte 16, var jeg på sommerleir. Hele uka hang jeg med folk jeg kjente og deres venner og hadde det kjempehyggelig.

Siste natta er det tradisjon blant mine bekjente, at man er oppe hele natta. Utover natta fikk jeg oppmerksomhet fra en av vennene til vennene mine. Han var hyggelig og vi hadde masse til felles. Så utover natta endte alle opp på noen sofaer på et av fellesområdene. Vi lå tett på hverandre. Jeg lå nesten oppå ham på et tidspunkt. Når det nærmet seg morgen ville alle ut og se på soloppgang, men ikke han. Jeg sa at hvis han ble med kunne vi gå et annet sted etterpå. Jeg hadde aldri fått oppmerksomhet av gutter før og  jeg forstod ikke egentlig hva jeg hintet til. Han var ett år eldre. Vi endte opp på rommet mitt halv seks om morgenen. Jeg var så sliten og ute av det, at jeg like gjerne kunne vært drita. Jeg ville bare sove. Han snudde meg og kysset meg. Det endret seg fort til at han hadde tunga langt inn i munnen min og så dro  han opp genseren min og tok av meg bh-en min. Han klådde på puppene mine, men så tok han hånda mi ned til buksa si og fortalte meg hvor kåt jeg gjorde ham. Jeg var så sliten og alt føltes så rart og langt unna. Han prøvde å dytte hånda i buksa mi både foran og bak, men jeg sa nei begge ganger. Han tok hånda mi ned i buksa si og fikk meg til å runke ham. Han kom etter en stund og så gikk han. Jeg følte meg så skitten og brukt. Alt var feil og jeg skalv over hele kroppen. Jeg gikk på badet og vasket hendene flere ganger før jeg pusset tennene og prøvde å sove. Jeg ungikk vennene mine hele dagen etter. Alle i media og i offentligheten spør alltid om du sa nei, men jeg gjorde ikke det. Det betyr ikke at jeg ville at det skulle skje. Jeg bare klarte ikke å si nei.

Jeg satt ved siden av en ganske god kompis på bussen på Polen-turen uka før 10. klasse. Jeg har blitt mobbet så jeg sliter med tillit, men hadde kjent ham i mange år og gikk på skole med ham fra 8-10.

Han brøt den tilliten ved å flere dager på rad beføle puppene mine der midt i den fulle bussen, der hele trinnet mitt og flere foreldre satt rundt oss. Halvveis inn i turen fortalte jeg det til min tidligere bestevennine og hun sa at det sikkert var uten mening. Dagen etter sa jeg det til noen av de andre som jeg delte rom med og de tok det så seriøst! De sa de skulle passe på meg og ikke la meg være alene i nærheten av ham. Jeg satt med dem resten av turen. Støtten jeg fikk fra de andre var så viktig og jeg var så takknemlig!

Et halvt år senere fortalte jeg det til mine barndomsvenner, som også kjente ham. De trodde ikke noe på det og skjøv det til side med at han ikke mente å gjøre det. De tviholder på den troen ennå. Det har snart gått fire år, men jeg føler meg fortsatt ikke komfortabel rundt han. Desverre har jeg ikke så mange venner, så jeg møter ham stadig vekk.

Jeg var 14 år og skulle til en daværende kompis. Han var 17 år på dette tidspunkt og han var en god venn av meg.

Jeg satt meg i sofaen inne på hybelen hans, mens han la seg i sengen. Etter hvert sa han at jeg skulle komme og legge meg sammen med han. Jeg var trygg på han, men jeg holdt på med en gutt jeg var veldig glad i på denne tiden. Siden jeg ikke ville gi noen feil signaler, så satt jeg meg i fotenden av sengen. Vi snakket og tullet slik vi hadde pleid å gjøre. Etter hvert ble han mer og mer påtrengende. Hendene hans gikk fra kroppsdel til kroppsdel. Han begynte å ta på meg hardere. Han nektet å høre etter, da jeg sa at jeg ikke ville. Jeg hadde fortalt han at jeg holdt på med en gutt som jeg virkelig likte, men han hørte ikke på meg. «Jeg vet du vil», gjentok han. Jeg følte meg nedtrykt og at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. Ettersom det å si fra verbalt ikke fungerte, så prøvde jeg så godt jeg kunne å dytte han av meg og se han i øynene og fortelle han at jeg ikke ville. Det var nytteløst. Klærne gikk av og jeg ble stille. Helt stille. Kunne ikke si noe. Føltes som hele virkeligheten stoppet opp. Det gikk så sakte. Jeg hadde så vondt! Den dag i dag er dette noe som sitter inni meg og jeg klarer ikke slutte å tenke på at jeg ikke ble hørt. Min kropp er ikke min. Jeg bestemmer ikke over min egen kropp.