morketall.no

Jeg er et mørketall

Author: morketall (page 3 of 14)

Jeg vet at det var voldtekt og jeg vet at dere vet det!

Det var nyttårsaften og jeg var på fest hos en bekjent. Jeg var 15 år og de fleste som var der var mellom 16-18 år. Jeg ble introdusert for tequila og blacka ut.

Jeg ble båret opp på et soverom av en venn og sovnet. Senere kommer det en bekjent inn, og det eneste jeg husker er at han ligger over meg og penetrerer meg. Jeg sier ingenting og later som jeg sover. Jeg får ikke puste. Jeg hører at han går ned trappen igjen. Jeg får puste. Da jeg tror det er over, kommer han som har festen inn. Han bærer meg inn på badet, fordi der er det lås på døren. Det varierer mellom at jeg ikke klarer å gjøre noe og at jeg slåss for harde livet. Han har sex med meg i alle mulige posisjoner. Rettelse: Han voldtar meg i alle mulige posisjoner.

Jeg fortalte det til en venninne noen dager senere og hun svarte: «Æsj, hadde du sex med to stykker på en kveld?». Jeg trodde i flere år at det var min skyld, ettersom jeg hadde drukket meg såpass full. Jeg løy om at jeg hadde blitt dopet ned. Jeg fikk mer forståelse da. Det tok fem år før jeg turte å fortelle den sanne historien igjen.

Jeg hater dere, jeg hater dere for at det gjorde meg til et offer.

Jeg ble forelsket i en gutt da jeg var 21 år og bestemte meg for å fortelle han hva som hadde skjedd. Jeg var så redd for at han skulle svare: «Æsj, hadde du sex med to stykker på en kveld?». Jeg hørte meg selv forsvare guttene med at «de var unge og fulle de og», «de visste sikkert ikke hva de gjorde». Han svarte:

«Jo, de vet godt hva de gjorde. Du har ikke plutselig sex med en som sover, er bevisstløs, ikke sier noe, gråter eller skriker. Du har ikke sex med en jente som ikke sier at hun vil. Det ville føltes helt sinnsykt feil. De har 100% skyld og du har null».

Jeg har så lyst til å fortelle dere at jeg vet — jeg vet at det var voldtekt. Og jeg vet at dere vet det.

Utsatt for seksuelt overgrep av to gutter som var ni og seks år gamle.

Jeg var seks år gammel da jeg, foreldrene mine og broren min var på en dagstur med seilbåt, sammen med noen familievenner av oss.

Etter en lang dag i sola satte vi ungene oss inn i seilbåten og spilte kort, mens foreldrene våre satt oppe på dekk. Da broren min gikk på do, ble jeg utsatt for et seksuelt overgrep av de to andre guttene som var ni og seks år gamle. Det var den eldste gutten som styrte det. Han ba broren sin om å holde meg nede, samtidig som han dro trusen min til siden og begynte å ta på meg mot min vilje. Jeg ble så sjokkert at jeg stivnet helt. Jeg klarte ikke si noe som helst. Jeg husker ikke hvor lenge det varte. Alt jeg husker er den grusomme følelsen som jeg enda sitter igjen med 16 år etterpå. Jeg skulle ønske at jeg sa fra, at jeg forsto hva som hadde skjedd og hvordan det ville påvirke meg i etterkant. Disse guttene var bare barn selv, men det unnskylder ikke handlingene. Men hvem vet, kanskje de hadde det vondt hjemme. Man utvikler ikke slik at atferd ut av ingenting.

Jeg lå der. Det var dumt. Jeg hadde gjort alt feil.

Han var bestevennen til ekskjæresten min. Vi var gode venner alle sammen. En kveld kom han innom. Vi drakk litt vin.

Det ble sent og han sov over, fordi siste trikk hadde gått. Jeg følte meg helt trygg. Jeg tenkte ikke over at dette var «farlig». Jeg våknet med han oppå meg. Klokka var fire-fem på natta. Vi hadde sovet i litt over en time. Jeg lå der. Det var dumt. Jeg hadde gjort alt feil. Jeg kunne lett ha slått han bort. Jeg sa nei mange ganger, men jeg dyttet han ikke. Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg ikke dyttet. Dagen etter virket det som om han mente det ikke hadde skjedd noe som helst. Han bare spiste frokost og gikk. Jeg rykker til hver gang jeg hører navnet hans, selv om det er 20 år siden.

Mens han holdt på, gråt jeg og ba han slutte, men han bare lo og frydet seg.

Jeg var 15 år og var russ og skulle feire at ni år på grunnskolen var over. Rett før russetida startet, var jeg med i en ulykke der jeg brakk håndleddet. Jeg gikk derfor inn i russetida med gips på armen og tok smertestillende medisiner.

Mange folk var samlet i et privathus, der foreldrene til han som bodde der, var bortreist. Jeg var sammen med en gutt som var 18 år og vi drakk og hørte på musikk nede på et rom i kjelleren. Det var mange folk, både på det rommet og ellers i huset. Jeg måtte gå på toalettet, som lå en trapp opp. Da jeg reiste meg opp, kjente jeg hvor beruset jeg var. Jeg kom meg opp på badet og gjorde meg ferdig. Da jeg låste opp døra, sto han utenfor. Vi hadde vært sammen noen uker før, som kjærester, men vi hadde aldri ligget sammen, for jeg ville ikke. Han sto der og sperret veien for meg og sa at NÅ skulle jeg ikke si nei. Han tvang meg inn på badet og ned på gulvet. Jeg klarte ikke å stoppe han med bare en hånd. Mens han holdt på, gråt jeg og ba han slutte, men han bare lo og frydet seg. Da han var ferdig, kledde han på seg og gikk ut. Han lot døra stå åpen. Utenfor sto noen jenter, som lo av meg. Jeg gråt og klarte etter hvert å få på meg klærne. Jeg kom meg ut og ned til kjæresten min. Da jeg fortalte hva som hadde skjedd, så trodde de meg ikke! Jeg ble fortvilet og bestemte meg for å forlate hele festen og dra hjem. Jeg tenkte at det ikke var noen vits å anmelde det, siden ingen ville tro på meg.

Jeg møtte han igjen i Alta cirka fem år etterpå og da begynte han å flørte med meg og ville sjekke meg opp. Det viste seg at han bodde på samme hybelhus som meg og jeg bestemte meg for å se hvor langt han ville gå. Jeg visste nemlig at han hadde dame og barn på vei. Jeg var kvalm av han, men spilte med på flørten. Da jeg banket på hybeldøra hans, ble kvalmen sterkere, men jeg bestemte meg for å konfrontere han med det som hadde skjedd da jeg var russ. Jeg sa til han at han hadde ødelagt deler av ungdomslivet mitt! Han ble helt sjokkert! Hva mente jeg med det? Husker du ikke at du voldtok meg på badegulvet i det huset? Nei, han husket ikke det. Vel, jeg gikk derfra og før jeg gikk, spurte jeg han om han ville at jeg skulle fortelle dette til dama hans. Han tryglet og ba om unnskyldning for det som hadde skjedd. Jeg fortalte det aldri videre til noen andre. Hvorfor skulle flere lide? Jeg klarte å gå videre med livet mitt.

Kan ikke skrive min historie, fordi den er veldig lang.

Hei, jeg er ei jente som bor i Norge. Er ikke norsk, men har bodd i Norge i cirka 13 år. Jeg har en historie som kan bli en hel bok.

Har vært på behandling, men føler det ikke har hjulpet så mye. Jeg har vært gjennom mye grusomt, siden jeg var 12 år og frem til jeg kom til Norge i 2005. Nå jeg er gift og har barn, men prøver å bearbeide. Det er vanskelig.

Kan ikke skrive min historie, fordi den er veldig lang. Føler det aldri slutter.

Mvh Anonym

Dame fant meg på fortauet kun med truse og bukse på

Jeg var bare 18 år. Jeg ble med min nye bestevenninne på fest, hos en av hennes venninner. Vi hadde gått på skole sammen i to år, men likevel var det en eller to i hennes omgangskrets jeg ikke kjente.

Vi dro lykkelige til Posebyen i Kristiansand. Kjøpt oss hvitvin og skulle bli kjempegode i formen. 30 minutter etter ankomst hadde venninnen noen kompiser som gjerne ville droppe innom. Helt ok tenkte vi. Noen timer etterpå våknet jeg på et felles vaskerom med et vagt minne om en fyr oppå meg. Husker han prøvde å sette meg opp på vaskemaskinen, men ble sur fordi jeg ikke klarte holde meg oppe selv. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har ligget på vaskerommet, men klokken 06:46 fant en dame meg på fortauet uten noen klær oventil kun med truse og bukse på. Vi dro til legevakten i Kristiansand. Tok blodprøver og underlivssjekk. De påviste GHB og fant blåmerker nedentil og sperm i undertøyet. Våknet ordentlig til hjemme i egen seng. Husket en del, men ikke alt. Så ringte plutselig venninnen av min «bestevenninne» og skjelte meg ut noen dager etterpå, fordi jeg hadde knullet typen hun likte!!! I løpet av samtalen koblet jeg hendelsen til mannen. Når politiet etterspurte anmeldelse fra natten hos legevakten, turte jeg ikkesi noe, fordi hun var forelsket i fyren som voldtok meg. De tok ut offentlig påtale, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Fremdeles i dag som 33-åring husker jeg det godt, men det føles som en bok eller film jeg har lest. Dette er andre gang jeg forteller om det.

Dagen etter var jeg usikker på om noe hadde skjedd eller om jeg hadde drømt det.

Jeg var i forsvaret og han var på laget mitt. Jeg stolte på han og trodde vi var gode venner. Han hadde ryggen min og jeg hadde hans. Han hjalp meg da jeg ble dårlig etter en fest og ordnet taxi til oss.

Han holdt håret mitt mens jeg spøy, før han ledet meg til rommet vårt. Jeg satte meg på sengen hans og sovnet. Dagen etter var jeg usikker på om noe hadde skjedd eller om jeg hadde drømt det. Jeg hadde jo fremdeles klærne på. Et skjørt. Uansett, det var vel ikke så farlig? Jeg kunne vel late som ingenting for jeg hadde ikke kjæreste, så hva gjorde vel en one night stand, om det var det som hadde skjedd? Jeg var glad i han, som en venn eller omtrent som en lillebror.

Det gikk litt tid hvor han ikke kunne møte blikket mitt. Det dukket opp anonyme gaver til meg og jeg fikk en melding hvor han beklaget for å ha gått for langt. For langt? Jeg forsøkte i noen dager å late som ingenting, men sinnet bare bygget seg opp. Hvordan våget han å ta noe fra meg, som bare jeg har retten til å gi? Jeg visste ikke nøyaktig hva han hadde gjort, men det gjorde vel han som nå hadde dårlig samvittighet og beklaget seg. Jeg anmeldte det jeg husket, vel vitende om at det ikke kom til å være nok.

Uansett ville det være et klart signal til han om at unnskyldningen hans ikke var nok, og en advarsel dersom han skulle tenke på å finne på noe lignende senere. Jeg har ikke snakket med han siden. Savner å ha han som venn, men selv om jeg ønsker å tilgi, kommer jeg aldri til å gjøre det.

Det har gått noen år nå, men det er ikke lenge siden jeg fikk en melding fra han hvor han spurte om jeg hatet han. Svaret er nei, jeg hater deg ikke, men synes det er trist hvordan ett års tett vennskap endte på noen timer. Og for hva?

Han presset seg på, gang på gang

Jeg var i et forhold i tre år. I starten var det ren lykke. Jeg tenkte at nå har jeg funnet den jeg skal være med resten av livet.

Så fant jeg ut at han hadde vært utro. Jeg tok det opp med han og jeg gjorde det slutt. Men så presset han seg på meg. Jeg sa klart og tydelig stopp, jeg vil ikke! Han kjørte på. Etterpå sa han at hvis han kunne være utro mot meg med henne han hadde vært utro med, da ville ingen andre ha meg. Han brøt meg ned, så det endte med at jeg ble i et helvetesforhold i tre år, der han presset seg på, gang på gang. Jeg tenkte ikke på det som voldtekt på den tiden, men nå som jeg har kommet meg ut, så vet jeg at det var voldtekt. Jeg sa nei. Under hele akten tenkte jeg at jeg ikke ville og etterpå følte jeg meg skitten og ekkel. Tenkte på det tidspunktet at det var jo ikke voldtekt, fordi vi var jo i et forhold. Så naiv kan man være…

Det tok meg nesten fire år før jeg skjønte at det var overgrep

Jeg var invitert på fest da jeg var 14. Han som hadde festen var 20 og ga meg massevis av alkohol.

Han tok meg inn på badet og begynte å kysse på meg. Han dro meg inn på soverommet og kledde av meg. Jeg blacket ut og våknet til at han penetrerte meg med fingrene sine. Utenfor var det folk som banket på døren og skrek at jeg var seks år yngre, men døren var låst. Jeg sparket han, kledde på meg og løp ut til de andre. Det tok meg nesten fire år før jeg skjønte at det var overgrep.

Voldtatt som 16-åring

Jeg var 16 og det var første gang jeg drakk. Jeg var sammen med mine venninner og følte meg uovervinnelig. En eldre gutt ga meg mye å drikke og jeg merket ikke selv hvor beruset jeg ble.

Husker lite, men av det jeg husker fikk jeg med meg at han bærte meg inn på et rom og kledde av meg, mens jeg protesterte og så vidt klarte å bevege kroppen. Etter det er det helt svart. Det tok meg tre år før jeg sluttet å klandre meg selv.

Older posts Newer posts

© 2024 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑