Jeg var 17 år gammel og på besøk hos en venn. Han var en jeg hadde kjent hele livet og jeg følte meg veldig trygg på han. Jeg skulle ønske at jeg kunne gi en detaljert beskrivelse av det som skjedde, men jeg klarer det rett og slett ikke.

Det er bare en gang jeg har fortalt historien til noen. Det var til en nær veninne. Jeg snakket om det først ca. fem år etter det skjedde. Det er vondt å snakke om og det er vondt å tenke på.

Jeg skriver dette med håp om at en annen vennine av meg, og folk som henne, kanskje leser dette. Ikke for at de skal forbinde dette med meg, men for at de skal skjønne hva noe sånt kan gjøre med en person. Denne veninna mi fortalte meg en dag at hun syns det var så rart at voldtekt var sett på som verre enn å banke noen, for det var jo bare fysisk vold på lik linje med alt annet. Hele konseptet om at voldtekt er verre var basert på et æressamfunn mente hun. Jeg ble helt stille og klarte ikke å si noe. Klarte ikke å si noe fordi jeg kom til å tenke på alle nettene jeg har vært våken. De nettene jeg har sovet men marerittene har kommet krypende inn og jeg har våknet av mitt eget skrik. De kveldene kjæresten min, som jeg er ufattelig glad i, holder rundt meg og jeg plutselig får panikk.

Jeg prøver ikke å legitimisere «vanlig» fysisk vold, det er absolutt ikke greit. Men det kan ikke sammenlignes med voldtekt. Jeg har vært utsatt for begge deler og det de har til felles er at man føler seg svak. Alt annet er forskjellig. Jeg føler meg skitten på en måte jeg ikke får til å beskrive. Skammen er enorm. PTSD og flashbaks har vært en stor del av studentlivet mitt.

Jeg er 23 år gammel nå. Kanskje ting blir bedre etterhvert. Kanskje de ikke blir det. Jeg har uansett mye å leve for. Hvis du ikke har opplevd voldtekt selv har ikke du lov til å si at det ikke er så ille. 1/3 kvinner i norge har opplevd seksuell trakassering, så vær sikker på at sannsynligheten for at den du snakker med har opplevd noe lignende er stor.

Vit at vi som har opplevd å bli voldtatt har større sannsynlighet for å utvikle PTSD og for å ta selvmord enn soldater som har vært i krigssoner.

PS. Dette er ikke bare en random person på nettet som skriver. Det er meg, veninna di.

Hvis jeg ikke hadde sex med min tidligere kjæreste, ødela han gjenstander og ble sint. Han sa at jeg syntes at han var stygg og ekkel. Han var ekkel med barna våre.

Jeg lot han ha sex med meg for å avverge at han lot det gå ut over barna. Jeg husker at jeg så i taket og ventet på at han skulle bli ferdig. Alt for å holde han fornøyd. Jeg innså at dette var voldtekt lenge etter jeg hadde gått fra han. Jeg innså det da jeg fikk en ny kjæreste, som behandlet meg bra. Jeg innså da hvor dårlig min ex hadde behandlet meg, og at det faktisk var voldtekt.

Jeg var på byen med ei venninne. Vi hadde det veldig gøy, lo, sang og drakk. Utover kvelden møtte jeg en jeg kjente, eksen til ei venninne.

Vi møtte også andre vi kjente og til slutt satte vi oss ved et bord. Jeg drakk mye. Husker at jeg plutselig satt og klinte med eksen til venninna mi. Det var utrolig flaut! Venninna mi så det. De andre bekjente og jeg skammet meg, men fortsatte likevel å kysse ham. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg var ikke egentlig interessert i ham, men han viste interesse for meg.
Da lysene i baren blinket og det var stengetid, tok han meg i hånden og leide meg ut på gata. Jeg dro meg vekk fra hånda hans og sa jeg ville hjem. «Ikke hold meg i hånda, vi er ikke kjærester», sa jeg. Jeg var veldig full.
Han geleidet meg inn på et offentlig toalett, presset meg ned til jeg sto foran ham fremoverbøyd og tilgjengelig. Han voldtok meg. Jeg snøvlet at jeg ikke syntes det var greit og klarte å si noe om kjønnssykdommer. Han sa han hadde kondom og ba meg om å lage lyder. Den eneste lyden jeg hadde på tunga var: «NEI!». Den druknet i stumheten. Jeg klarte ikke å uttrykke en eneste lyd. Da han var ferdig, fulgte han meg til bussen som hadde gått. Han ba meg ta en taxi.»Jeg voldtok deg ikke!» har han sagt senere. Jeg anmeldte ikke.

At the age of 13, I experienced something I have never felt before. I was in Turkey by myself, living with a host family as a part of a exchange program.

Me and the host family were having fun in a swimmingpool and suddenly this tall man backed into me trying to grab a ball someone threw at him. I started to hyperventilate and panic. Why? Suddenly my childhood memories came flashing before my eyes. When I was about 8 years old, my father took me and my friends to a nudist swimming pool every Tuestday and Saturday. One day, me and my friend were playing with a ball and a tall man came at us stealing our ball and laughing nervously. We didn’t want to play with him, but he kept taking our ball. I remember he held the ball high over his head, so we rubbed our naked bodies against his to reach for it. He kept laughing, like in a high pitch laugh. Suddenly he threw our ball away and pushed my head under water putting my face on his penis and touched our private parts. As a kid, all I remember from the incidence, is that I though he tried to drown us, because I swallowd a lot of water.  As I have been told by my father in an adult age, my friend actually screamed “Don’t touch our vagina”. I don’t remember that. All I remember is that I was very scared. The man got kicked out, my father never called the police. He let the man who just molested his daughter walk free. And the worst ting was, we were taken to the same pool only a few days later. “We didn’t want you to be scared of the water, so we wanted you to go back like everything was normal” have my parents told me in later years.

Han var 40, jeg var 22. Nå er jeg blitt 25. Det har tatt tre år med smerte, skam, skyld og forvirring, for å forstå hva jeg ble utsatt for. Maktmisbruk.

Jeg tar nå tilbake min tid og mitt liv – min integritet er på vei tilbake.