morketall.no

Jeg er et mørketall

Category: Historier fra mørketallene (page 1 of 14)

Jeg var bare takknemlig for at de ikke ville voldta meg

Jeg var 16 år første gang noen forsøkte å ha sex med meg mot min vilje. Heldigvis hadde pappa lært meg at om en mann noen gang hadde fysisk overtak på meg, skulle jeg sparke ham i skrittet. Jeg var på hyttetur med en venninne og fire venner. Hun forsvant ganske snart inn på et soverom med en av gutten. En av de andre trodde dette betød at han kunne/skulle ligge med meg. Jeg ville ikke og han ga seg ikke. Så jeg sparket fra meg.

Etter dette satte jeg meg lettet på trappa i midnattssola. En av de to andre guttene kom og spurte om han fikk ta på puppen min, og jeg var så lettet over at han ikke ville tvinge seg til å ha sex med meg at jeg sa ja. Så inviterte han kompisen sin til å komme og sette seg med oss på trappa og runke om kapp mens de tok på hver sin pupp. Jeg  var bare takknemlig for at de ikke ville voldta meg.

Jeg ble voldtatt to ganger av to forskjellige menn

Jeg ble voldtatt to ganger av to forskjellige menn. En gang da jeg var 18 år og en gang til da jeg var 21 år.

Første gangen var på en fest hos en venn. Det var frivillig først, men jeg ombestemte meg. Det fikk jeg ikke lov til. Jeg ble ikke skadet eller truet, men sex var nytt for meg. Jeg forsto ikke hva som skjedde. Jeg lot som det ikke skjedde. Det skjedde ikke.

14.nov 2014, da jeg var 21 år og studerte, hadde vi julebord med skolen. En mannlig student ville bli kjent med meg og det begynte frivillig igjen, men denne gangen føltes det rart. Med en gang vi kom på rommet mitt ble atmosfæren helt forandret. Jeg følte ubehag, men ikke nok til å stoppe. Etter hvert ville jeg at det skulle stoppe. Jeg ville ikke mer. Men han var veldig full. Han stoppet aldri å drikke gjennom hele kvelden. Jeg sa nei, dyttet han vekk, dekket til meg selv, dyttet han mer og sa klart fra på alle måter at nå var det nok. Men ingenting gikk inn. Han var for full. Han grep tak i meg og jeg ble redd. Alt gjorde vondt.

Jeg prøvde å late som igjen. Det skjedde ikke. En måned senere knakk jeg sammen og kunne ikke late som mer. Jeg ble diagnostisert med PTSD og måtte slutte på skolen og legges inn på åpen seksjon på psykiatri. Jeg gikk til politiet, men etter under et år med etterforskning ble saken henlagt på bevisets stilling.

Den første voldtekten ble jeg ikke bevisst på før jeg fikk behandling og hjelp med voldtekt nummer to. Første voldtekten har politiet aldri hørt om, og det tror jeg neppe kommer til å skje heller.

I dag har jeg blitt symptomfri, men går fortsatt på antidepressiva. Jeg skal snakke med legen min om å planlegge å slutte. Jeg turte etter tre-fire år å ha sex igjen, men å bygge et forhold med tillit er vanskelig. Det blir litt og litt bedre med tid og gode mennesker rundt meg.

Jeg ble voldtatt på en fest da jeg var 18 år gammel

Jeg vil ikke at folk skal syntes synd på meg. Jeg vil bli sett på som sterk.

Jeg ble voldtatt på en fest da jeg var 18 år gammel. Selv om jeg sa nei, blødde mye og forlot festen med en gang, skrøt han av at han hadde ligget med meg til alle jeg kjente. Jeg ville ikke være hun som «angret på  festsex og kalte det voldtekt», så jeg la han og hele vennegjengen bak meg. Kunne ha ropt, men turte ikke, så jeg legger det på meg selv. Har aldri sagt det til noen. Jeg vil ikke at folk skal syntes synd på meg. Jeg vil bli sett på som sterk.

Jeg våknet av at han hadde sex med meg.

Jeg traff en mann under en middag på en konferanse. Vi snakket mye med hverandre og han gav uttrykk for å være interessert i meg og at han ønsket å bli med meg på hotellrommet.

Vi hadde drukket en del vin og jeg sa til han at siden jeg var så full ønsket jeg ikke å ha sex med ham, men vi kunne sove sammen. Vi la oss sammen og jeg sovnet. Jeg våknet av at han hadde sex med meg. Jeg ble kjempesint og dyttet han vekk. Jeg måtte kjempe mye for at han skulle slutte. Jeg anmeldte aldri hendelsen. Jeg traff han sammen med sin kone på en annen konferanse noen måneder senere. Da oppførte han seg som om ingenting hadde skjedd og presenterte sin kone for meg.

Jeg skulle ønske at jeg kunne gi en detaljert beskrivelse av det som skjedde, men jeg klarer det rett og slett ikke.

Jeg var 17 år gammel og på besøk hos en venn. Han var en jeg hadde kjent hele livet og jeg følte meg veldig trygg på han. Jeg skulle ønske at jeg kunne gi en detaljert beskrivelse av det som skjedde, men jeg klarer det rett og slett ikke.

Det er bare en gang jeg har fortalt historien til noen. Det var til en nær veninne. Jeg snakket om det først ca. fem år etter det skjedde. Det er vondt å snakke om og det er vondt å tenke på.

Jeg skriver dette med håp om at en annen vennine av meg, og folk som henne, kanskje leser dette. Ikke for at de skal forbinde dette med meg, men for at de skal skjønne hva noe sånt kan gjøre med en person. Denne veninna mi fortalte meg en dag at hun syns det var så rart at voldtekt var sett på som verre enn å banke noen, for det var jo bare fysisk vold på lik linje med alt annet. Hele konseptet om at voldtekt er verre var basert på et æressamfunn mente hun. Jeg ble helt stille og klarte ikke å si noe. Klarte ikke å si noe fordi jeg kom til å tenke på alle nettene jeg har vært våken. De nettene jeg har sovet men marerittene har kommet krypende inn og jeg har våknet av mitt eget skrik. De kveldene kjæresten min, som jeg er ufattelig glad i, holder rundt meg og jeg plutselig får panikk.

Jeg prøver ikke å legitimisere «vanlig» fysisk vold, det er absolutt ikke greit. Men det kan ikke sammenlignes med voldtekt. Jeg har vært utsatt for begge deler og det de har til felles er at man føler seg svak. Alt annet er forskjellig. Jeg føler meg skitten på en måte jeg ikke får til å beskrive. Skammen er enorm. PTSD og flashbaks har vært en stor del av studentlivet mitt.

Jeg er 23 år gammel nå. Kanskje ting blir bedre etterhvert. Kanskje de ikke blir det. Jeg har uansett mye å leve for. Hvis du ikke har opplevd voldtekt selv har ikke du lov til å si at det ikke er så ille. 1/3 kvinner i norge har opplevd seksuell trakassering, så vær sikker på at sannsynligheten for at den du snakker med har opplevd noe lignende er stor.

Vit at vi som har opplevd å bli voldtatt har større sannsynlighet for å utvikle PTSD og for å ta selvmord enn soldater som har vært i krigssoner.

PS. Dette er ikke bare en random person på nettet som skriver. Det er meg, veninna di.

Jeg lot han ha sex med meg for å avverge at han lot det gå ut over barna.

Hvis jeg ikke hadde sex med min tidligere kjæreste, ødela han gjenstander og ble sint. Han sa at jeg syntes at han var stygg og ekkel. Han var ekkel med barna våre.

Jeg lot han ha sex med meg for å avverge at han lot det gå ut over barna. Jeg husker at jeg så i taket og ventet på at han skulle bli ferdig. Alt for å holde han fornøyd. Jeg innså at dette var voldtekt lenge etter jeg hadde gått fra han. Jeg innså det da jeg fikk en ny kjæreste, som behandlet meg bra. Jeg innså da hvor dårlig min ex hadde behandlet meg, og at det faktisk var voldtekt.

Presset meg ned til jeg sto fremoverbøyd og tilgjengelig. Han voldtok meg.

Jeg var på byen med ei venninne. Vi hadde det veldig gøy, lo, sang og drakk. Utover kvelden møtte jeg en jeg kjente, eksen til ei venninne.

Vi møtte også andre vi kjente og til slutt satte vi oss ved et bord. Jeg drakk mye. Husker at jeg plutselig satt og klinte med eksen til venninna mi. Det var utrolig flaut! Venninna mi så det. De andre bekjente og jeg skammet meg, men fortsatte likevel å kysse ham. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg var ikke egentlig interessert i ham, men han viste interesse for meg.
Da lysene i baren blinket og det var stengetid, tok han meg i hånden og leide meg ut på gata. Jeg dro meg vekk fra hånda hans og sa jeg ville hjem. «Ikke hold meg i hånda, vi er ikke kjærester», sa jeg. Jeg var veldig full.
Han geleidet meg inn på et offentlig toalett, presset meg ned til jeg sto foran ham fremoverbøyd og tilgjengelig. Han voldtok meg. Jeg snøvlet at jeg ikke syntes det var greit og klarte å si noe om kjønnssykdommer. Han sa han hadde kondom og ba meg om å lage lyder. Den eneste lyden jeg hadde på tunga var: «NEI!». Den druknet i stumheten. Jeg klarte ikke å uttrykke en eneste lyd. Da han var ferdig, fulgte han meg til bussen som hadde gått. Han ba meg ta en taxi.»Jeg voldtok deg ikke!» har han sagt senere. Jeg anmeldte ikke.

My father let the man who just molested his daughter walk free.

At the age of 13, I experienced something I have never felt before. I was in Turkey by myself, living with a host family as a part of a exchange program.

Me and the host family were having fun in a swimmingpool and suddenly this tall man backed into me trying to grab a ball someone threw at him. I started to hyperventilate and panic. Why? Suddenly my childhood memories came flashing before my eyes. When I was about 8 years old, my father took me and my friends to a nudist swimming pool every Tuestday and Saturday. One day, me and my friend were playing with a ball and a tall man came at us stealing our ball and laughing nervously. We didn’t want to play with him, but he kept taking our ball. I remember he held the ball high over his head, so we rubbed our naked bodies against his to reach for it. He kept laughing, like in a high pitch laugh. Suddenly he threw our ball away and pushed my head under water putting my face on his penis and touched our private parts. As a kid, all I remember from the incidence, is that I though he tried to drown us, because I swallowd a lot of water.  As I have been told by my father in an adult age, my friend actually screamed “Don’t touch our vagina”. I don’t remember that. All I remember is that I was very scared. The man got kicked out, my father never called the police. He let the man who just molested his daughter walk free. And the worst ting was, we were taken to the same pool only a few days later. “We didn’t want you to be scared of the water, so we wanted you to go back like everything was normal” have my parents told me in later years.

Se på den jenta som faktisk er så tøff, at hun kommer og anmelder et overgrep

Noen dager føler jeg meg rett og slett dritt. De dagene det er verst vil jeg bare ende alt. Hvor lenge skal jeg behøve å ha det vondt? Det er ikke jeg som har gjort noe galt.

På mandag var det som å få mange tusen kniver i både magen og hjertet, da jeg fant ut at det er ni måneder siden alt dette skjedde. Ni måneder der jeg har slitt meg gjennom hver dag. Ni måneder der jeg egentlig vil bare gråte hver eneste dag. Ni måneder der jeg har vært fyllt med sinne og gråt. Ni måneder der jeg har sittet og håpet på å få en melding, der det står at han beklager seg for å ha vært en stor drittsekk mot meg. Og til slutt ni måneder siden jeg fikk smerter ingen kan finne svar på hvorfor jeg har.

Kan ikke folk bare løfte hodet opp fra sine skrevne manus på jobben og faktisk klare å tenke uten for boksen. Se på den jenta som faktisk er så tøff, at hun kommer og anmelder et overgrep. Se på den jenta som nesten ikke klarer å prate, fordi hun er så tørr i munnen, på grunn av angst for at ingen skal tro eller høre på henne.

Denne jenta hadde rett hele veien. Alt av politi har ikke trodd på henne. Hun sitter der og ikke tror på seg selv engang. Blir usikker på det kroppen hennes sier ikke er greit. Hun blir utrolig usikker på hva hun ikke klarte å se den kvelden.

Hun er usikker på hele situasjonen. Bør hun i det hele tatt tro på seg selv? Var hun med på det fullt og helt eller angrer hun bare? Det er det spørsmålet hun får hele tiden og det er det spørsmålet hun blir mer og mer usikker på seg selv av.

Han var 40, jeg var 22.

Han var 40, jeg var 22. Nå er jeg blitt 25. Det har tatt tre år med smerte, skam, skyld og forvirring, for å forstå hva jeg ble utsatt for. Maktmisbruk.

Jeg tar nå tilbake min tid og mitt liv – min integritet er på vei tilbake.

Older posts

© 2019 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑