Jeg var 9 år gammel da en gutt dro meg med inn på ett av skolens toaletter og fikk meg med på en «lek». Jeg husker ikke om han var den eneste i rommet. Jeg ble gitt to valg, typ 1: kyss meg 2: klin med meg. Ettersom leken fortsette ble valgene mer og mer vulgære, og jeg følte mer og mer på ubehag. Jeg sto til slutt kun i undertøy, og så liten som jeg var betydde det kun underbukse. Det siste valget han ga meg var kun en ting; sex, eller sex.

Når jeg husket dette for et år siden, var jeg utrolig lettet for at skoleklokken ringte inn til time før det gikk videre. At det skulle ta meg mer enn 10 år å huske det er jeg i senere tid glad for.

Jeg startet året 2020 med håp om et bedre år. Nå sitter jeg her, i sen oktober og skulle ønske jeg hadde visst hva jeg gikk inn i.

Tidlig 2020 ble jeg utsatt for enda en voldtekt. Denne gangen gikk det så langt og mye lenger enn det gikk første gangen. Jeg blødde i fire dager.

Det som startet som en morsom kveld med venner og nye bekjente ble fort en kveld jeg skulle ønske jeg kunne ha gått glipp av. Alt gikk så fint; jeg var full, jeg fikk oppmerksomhet av flere menn, og følte meg varm og deilig. I neste øyeblikk blir jeg dratt opp en trapp lenger inn i klubben, og tvunget til å gjøre ting jeg aldri ville være med på. Fire rist på hodet og beskjeder om at jeg ville bli med vennene mine stoppet han ikke fra å tvinge seg inn i meg. Det var min første gang. Jeg skulle ønske jeg ikke dro ut den kvelden.

Jeg venter fortsatt på å få startet opp behandling på DPS. Utredning tar lang tid. Jeg håper virkelig det kommer til å gjøre meg godt å få snakket med psykolog. Etter den første hendelsen har jeg aldri klart å stole på menn. Å være alene med en mann er som å være i helvete. Jeg sliter med å spise. På en god dag sovner jeg før 4. Selv de menna i familien jeg har kjent siden jeg og de selv ble født er ikke til å stole på.

Det verste er frykten for å ikke bli trodd. Du sa jo ikke nei, sier de inne i hodet mitt. Du tok jo på han, hva trodde du skulle skje sier de. Selv de nærmeste jeg kjenner er jeg redd for at skal ta hans side.

Men jeg er litt bedre. Jeg tok vekk blokkeringa jeg hadde på han på sosiale medier. Jeg klarer å drikke en smoothie om mat er for vanskelig. Jeg er inne i systemet hos psykolog. Jeg tør å sove, selv om jeg må ha på lys.

Det er bare litt vanskelig å se det noen dager.