Jeg har aldri fortalt dette til noen før. Jeg var fem år og måtte være alene hjemme med min far. Han lokket meg opp på fanget sitt og tok av oss klærne.

Etter mye godsnakk og foranledning, voldtok han meg. Det var en grusom og forferdelig smerte. Etterpå kastet han meg i gulvet og forsvant rasende ut. Tisset bare rant ut av meg, musklene var så sprengt og ødelagt at jeg ikke kunne holde igjen. Da han kom inn, hånet han meg for å ha tisset på gulvet. Han vasket meg i det skitne vaskevannet til min bror som fortsatt stod på stellebordet. Tarmbakterier og istykkerslitte slimhinner gav meg en kronisk blærekatarr resten av livet. Min mor kom hjem og fikk høre at jeg hadde vært «umulig». Hun reagerte med å si at da fikk jeg ikke gaven hun hadde kjøpt i byen. Jeg gråt og følte meg helt alene i verden. Jeg var bare fem år. Alt dette var fortrengt til jeg var 41 år og det er fortsatt store hull i hendelsen. Jeg vet han sa til mor at han skulle ta seg av meg i en tid fremover, for å se til at jeg ble mer lydig. Antagelig for å skjule spor i underklærne mine, til jeg sluttet å blø eller tisse på meg. Min mor var selvopptatt, og så det ikke. Jeg håper i alle fall at hun ikke visste noe, for ellers vil det bli uutholdelig å bære. I dag er jeg ufør med smerter og stivhet i alle muskler og ledd. Min fars overgrep kostet meg ikke bare livets kvalitet, kroppens trygghet og følelsen av å være med i verden — det kostet også samfunnet fordi jeg ikke kan jobbe eller delta. Det er første gang jeg skriver om dette overgrepet og jeg er snart 50 år nå. Jeg gleder meg til han dør, i håp om at det fins en slags domstol/rettferdighet på andre siden. Mine grenser er for all tid ødelagt, og jeg ville aldri bli trodd om jeg gikk ut med dette. Min far påsto at jeg var et umulig barn, og det ble jeg også i familiens øyne. Da jeg ble promiskuøs, fordi det var den eneste måten jeg kjente for å få nærhet eller oppmerksomhet, eller da jeg drakk for mye, fordi det bedøvet de nakne nervene mine eller da jeg fant ut at tabletter gav en fredfull ro i et sinn som ikke visste hvorfor det var så  plaget — da fikk de bekreftelse på at jeg var umulig. Dette er min historie og mitt mørketall.