Jeg ble stoppet på butikken av en mann. Han var faren til noen barn, som venninnen min pleide å være barnevakt for. Jeg hadde møtt han, kona og de tre barna tidligere hos denne venninnnen. Han sa at han gjerne ville at jeg skulle levere inn en søknad der han jobbet — på en bar.

Jeg jobbet allerede på en restaurant, men trengte mer arbeid. Jeg fikk jobben med en gang. Jeg dro å trente litt senere, og fikk en melding på Facebook av han. Han skrev at jeg så fin ut på trening, og lurte på hvor jeg var. Han skrev at jeg skulle vært i armene hans «by now». Jeg overså det og tenkte ikke noe mer over det. Trakasseringen fortsatte på jobb og han begynte å slå meg på rumpa når han jobbet med meg. Han sa jeg skulle få flere vakter hvis jeg var snill mot han. Han satt oss begge opp på vakter alene på kvelden. Hver gang jeg overså han eller meldingene hans, ga han meg heller ikke vakter på jobb. En dag ringte han og ba meg komme innom han på vei hjem, for å snakke om noe veldig viktig angående jobb. Jeg hadde vært der før og passet barna hans med venninnen min. Jeg følte at jeg måtte dra for å snakke med han, men sa klart i fra på telefonen at jeg ikke ville ha sex med han. Da jeg kom dit lå han i sengen. Jeg sa igjen at jeg ikke ville ha sex med han. Han tok tak i meg og begynte å kysse meg. Jeg sa nei og at jeg ikke er tiltrukket av han — at  jeg vil IKKE ha sex. Han var naken. Jeg hadde på meg truse, langt skjørt og skjorte. Han la seg oppå meg og holdt meg fast mens han dro opp skjørtet mitt og stakk penisen sin inn forbi trusa mi uten å ta den av. Etter det skjedde husker jeg ikke hva jeg gjorde eller hvordan jeg kom meg ut. Jeg husker jeg ble rasende og plutselig satt i bilen på vei hjem — i sjokk og med vondt i underlivet.  Jeg nevnte det aldri igjen, sluttet i jobben og flyttet langt vekk. Fikk kjønnsvorter også.  Det tok meg to år å fortelle det til noen og at det var voldtekt. Jeg fordi jeg følte at det var min skyld, som visste at han trakasserte meg og likevel kom til huset hans. Jeg prøvde å være tøff og tro det beste om folk. Jeg tenkte aldri at han kom til å gjøre noe sånt, fordi jeg hadde sagt klart ifra så mange ganger.

Nå har jeg ingen beviser, og jeg skulle ønske jeg hadde anmeldt det. Jeg kommer fra en liten bygd der alle kjenner alle og han er en populær mann. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det nå. Jeg har begynt hos psykolog fordi jeg fikk angst og ble deprimert. Jeg er også usikker på menn, og klarer ikke å slutte å føle meg redd for at noen skal trakassere meg igjen. Jeg har mareritt om huseieren og til og med faren min, som egentlig er fine mennesker, som aldri ville gjort meg vondt. Jeg er så redd for at de skal gjøre noe upassende og det har jeg dårlig samvittighet for, fordi de fortjener det ikke.