Jeg ble utsatt for mange forskjellige overgrep av samme person da jeg gikk på videregående. Jeg hadde en kjæreste, og jeg merket ikke hvor kontrollerende han var før på slutten av forholdet vårt. Han skulle ha alt det beste, imens jeg fikk bare det dårlige som ble igjen. I tillegg så slo han meg opptil flere ganger. Det var han, han og han det handlet om. Aldri meg.

Det skjedde veldig mye i dette forholdet. Nå har jeg valgt å skrive om det aller verste som skjedde, for min del. En ettermiddag da vi lå å sov etter en slitsom dag på skolen, våknet jeg plutselig av at han tok på meg og han ville ikke gi seg, selv om jeg ba han slutte. Han endte opp med å presse fingeren sin inn i meg. Hardt. Jeg turte egentlig ikke å bli sint på han, fordi han ble så innmari sint tilbake, men noe inni meg sa til meg at «det her er ikke normalt»!

Jeg endte opp med å skrike ut «HVA GJØR DU?! KOM DEG UT!», men han ville ikke gå. Han hadde meg rundt lillefingeren, så han klarte å snakke seg til å bli. Jeg ville ikke være i den situasjonen lenger, så jeg gikk ut i stuen der foreldrene mine satt. Der kunne han i hvert fall ikke gjøre noe mer seksuelt mot meg.

Det gikk mange uker, men jeg klarte ikke å slutte å tenke på hva som hadde skjedd. Forholdet vårt ble sterkt påvirket av det (takk og pris), for jeg klarte nesten ikke å se på han lenger. De følelsene jeg hadde for han ble fort til et hat, men jeg kom meg ikke unna han. Helt til vi en dag (som alle andre dager, egentlig) hadde en stor krangel.

Han skrek ut at om det var så ille å være med han, så kunne jeg la vær. Jeg så mitt snitt, og sa «ja, det er greit». Akkurat da var jeg ikke redd han lenger. Jeg var så utrolig lei av hele han. Av at jeg ble så undertrykket, at han skulle ha absolutt hva han ville når han ville.

Etter dette prøvde jeg å holde meg så langt unna han som overhode mulig. Det var vanskelig, i og med at vi gikk i samme klasse på skolen. Han hadde tlf nr til alle vennene mine og familien min. Han prøvde å ringe meg minst 15 ganger hver dag. Selv om det var slutt, så trodde han at han hadde rett til å vite hvor jeg var og hvem jeg var med til enhver tid.

Han ble etter hvert mer og mer fraværende fra skolen, og jeg takker Gud den dag i dag for at han til slutt droppet ut. Det hjalp meg med å komme meg unna. Jeg har også fortalt dette til mine nærmeste, slik at de vet at om han tar kontakt med de i fremtiden, så skal de ikke svare han.

Denne personen har den dag i dag fått seg ny kjæreste. Jeg er livredd for at han gjør det samme mot henne.