Jeg traff på en barndomsvenn/eks på byen som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi pratet og jeg fortalte at jeg hadde fylt år. At jeg skulle på fest med en venninne, to kompiser og at det bare skulle være oss der. Jeg ba med Lars som barndomsvennen min het. Vi avtalte vi skulle møtes siden. Seinere på kvelden var jeg med min venninne, vi traff på Lars. Han gav meg en parfymeflaske i gave. Vi gikk til en leilighet, jeg er usikker på hvor den var. Gikk inn, satte oss ned og drakk. Høy musikk. Lars var pågående og de to andre mennene drakk og var veldig fulle. Guro startet å rote litt med han ene fyren. Jeg følte meg utilpass og dårlig ikke helt i form etter de to øla. Jeg ba min venninne om vi kunne gå for jeg viste ikke veien tilbake. Hun ba meg vente så sa han ene mannen at jeg kunne gå legge meg på rommet om jeg ikke var i form. Jeg gikk inn på rommet, det var to senger der. La meg ned i sengen, var uvel og følte meg utilpass men sloknet til tross for mye høy musikk. Etter en stund våknet jeg av at Lars var på meg. Han spurte om vi kunne ha sex. Jeg sa jeg ville ikke og prøvde å dytte han vekk. Han sa mange ord som jeg vil pule enten du vil eller ikke, få kjenne fitta di, få pule deg sår. På det tidspunktet følte jeg meg fanget men prøvde både sparke, dytte han vekk med hender og føtter. Men han holdt begge hendene mine fast med en hånd over hodet mitt, den ene hånden hans holdt han for munnen på meg siden jeg prøvde rope og hyle til ingen nytte på grunn av musikken, han var så ufattelig sterk og føttene hans presset mine føtter til skrevende posisjon. Han lente seg over meg byttet på hendene for og rive å slite av meg nedentil så han fikk tilgang. Jeg var tørr nedentil, svært tørr. Prøvde alt av krefter men han var for sterk på et tidspunkt rant tårene, stemmen forsvant, greide ikke gjøre noe frøys til, svevde ut av kroppen min, hørte ordene hans men jeg svevde over meg selv og så alt men greide ikke gjøre noe, jeg gråt mye. Han førte den inn og ut med harde tak. Jeg følte jeg blødde, var sår og hadde vondt nedentil. Han sa mange ord som det eneste jeg var brukanes til var å bli pult eller pule, jeg kom til å få syke barn, alle som var sammen med meg var bare med meg pga kroppen min og at det var godt å pule meg, jeg kom til bli narkoman og bli brukt av alle. Så mange ord som han sa og tårene rant mer. Føltes som ordene ble svidd inn i hodet mitt jeg følte det var sant. Med et gikk døren opp og han ene fyren kom inn. Han lo og tok bilder. Jeg kjempet og gråt men han var for full for å forstå. På et tidspunkt glapp Lars meg og han satte seg opp og sa unnskyld og at han ikke forsto hva han hadde gjort. Jeg dro opp buksa tok hånden smekke til han røsket til meg kamera og sprang ut i stuen ropte hva han hadde gjort men folk forsto ikke. Jeg vasset ut i mørket på veier jeg ikke vet hvor var. Følte meg skitten og alene. Brukt og mislykket. Ødelagt og brekt. Jeg ble aldri den samme igjen. Jeg gikk til politiet men politiet hadde vaktbytte, ble bedt om å vente, jeg hadde ikke tid så gikk ned og skaffet meg stoff. Startet med stoff den kvelden, satt under en bru, gråt og gråt gikk til meg selv, slo på dusjen, satte meg ned vannet hadde blitt kaldt hakket tenner satt der i flere timer. Frøs men ble aldri ren følte meg så ødelagt, sår og vondt. Noen dager etter så jeg på kamera på bildene og slettet de fleste bilder for ville ingen skulle se. Følte skam. Og sinne for at folk ikke hjalp meg.

Jeg sendte melding til han i etter tid men meldingen var ikke gyldig som bevis. Men jeg måtte betale en stor bot for og ha gitt han trusler på melding.

Det skjedde når jeg var 16/17, i dag er jeg 29 år. Enda ikke fått hjelp for det. Ser han daglig i flashback, lever i frykt og redsel. Ble aldri den jeg var. Ble ødelagt den kvelden og har siden vært ødelagt. Skal sies jeg levde opp til ordene hans, jeg lot folk bruke meg, jeg startet ruse meg, jeg fikk en sønn som var syk, jeg har alltid følt etter på at alt jeg er og alt jeg kan er å gi vekk kroppen min alt annet er ikke verd noe. Jeg har sørget for at ordene hans ble sanne, hvorfor vet jeg ikke. Men hans ord er i hodet mitt 24/7. Jeg ble aldri den jeg var. Jeg ble hans ord. Jeg ble hans eiendom. Jeg ble ødelagt. Jeg har ikke fått hjelp for det. Jeg sliter. Jeg lider. Men ingen ser og ingen hører. Han går fri. For mine bevis på melding han sendte i etter tid og tilsto er ikke gyldig, vitner er ikke gyldig på grunn av alkohol, og bildene var heller ikke gyldig – så mye bevis men ingenting er gyldig. Jeg fikk hundre tusen i erstatning for et liv som ble ødelagt på hel tid. For meg er ikke det nok for jeg lider enda. Han går fri. La Norge kjempe for at voldtektsmenn blir tatt, så folk går til politiet. Men når saker blir henlagt på en uke så prøver ikke Norge hardt nok og folk går ikke når alt blir henlagt. Norge må hjelpe de som lider, hjelp ofrene, få voldtektsmenn i bur. Gå gjennom gamle saker, kjemp for at de blir tatt. Hjelp de som lider, tilby hjelp og gi dem det de har krav på når livet blir ødelagt.

Personene i denne teksten er anonymisert. Det er ikke brukt deres virkelige navn.