Jeg var 17 år gammel og på besøk hos en venn. Han var en jeg hadde kjent hele livet og jeg følte meg veldig trygg på han. Jeg skulle ønske at jeg kunne gi en detaljert beskrivelse av det som skjedde, men jeg klarer det rett og slett ikke.
Det er bare en gang jeg har fortalt historien til noen. Det var til en nær veninne. Jeg snakket om det først ca. fem år etter det skjedde. Det er vondt å snakke om og det er vondt å tenke på.
Jeg skriver dette med håp om at en annen vennine av meg, og folk som henne, kanskje leser dette. Ikke for at de skal forbinde dette med meg, men for at de skal skjønne hva noe sånt kan gjøre med en person. Denne veninna mi fortalte meg en dag at hun syns det var så rart at voldtekt var sett på som verre enn å banke noen, for det var jo bare fysisk vold på lik linje med alt annet. Hele konseptet om at voldtekt er verre var basert på et æressamfunn mente hun. Jeg ble helt stille og klarte ikke å si noe. Klarte ikke å si noe fordi jeg kom til å tenke på alle nettene jeg har vært våken. De nettene jeg har sovet men marerittene har kommet krypende inn og jeg har våknet av mitt eget skrik. De kveldene kjæresten min, som jeg er ufattelig glad i, holder rundt meg og jeg plutselig får panikk.
Jeg prøver ikke å legitimisere «vanlig» fysisk vold, det er absolutt ikke greit. Men det kan ikke sammenlignes med voldtekt. Jeg har vært utsatt for begge deler og det de har til felles er at man føler seg svak. Alt annet er forskjellig. Jeg føler meg skitten på en måte jeg ikke får til å beskrive. Skammen er enorm. PTSD og flashbaks har vært en stor del av studentlivet mitt.
Jeg er 23 år gammel nå. Kanskje ting blir bedre etterhvert. Kanskje de ikke blir det. Jeg har uansett mye å leve for. Hvis du ikke har opplevd voldtekt selv har ikke du lov til å si at det ikke er så ille. 1/3 kvinner i norge har opplevd seksuell trakassering, så vær sikker på at sannsynligheten for at den du snakker med har opplevd noe lignende er stor.
Vit at vi som har opplevd å bli voldtatt har større sannsynlighet for å utvikle PTSD og for å ta selvmord enn soldater som har vært i krigssoner.
PS. Dette er ikke bare en random person på nettet som skriver. Det er meg, veninna di.