morketall.no

Jeg er et mørketall

Page 2 of 14

Jeg våknet av at han hadde sex med meg.

Jeg traff en mann under en middag på en konferanse. Vi snakket mye med hverandre og han gav uttrykk for å være interessert i meg og at han ønsket å bli med meg på hotellrommet.

Vi hadde drukket en del vin og jeg sa til han at siden jeg var så full ønsket jeg ikke å ha sex med ham, men vi kunne sove sammen. Vi la oss sammen og jeg sovnet. Jeg våknet av at han hadde sex med meg. Jeg ble kjempesint og dyttet han vekk. Jeg måtte kjempe mye for at han skulle slutte. Jeg anmeldte aldri hendelsen. Jeg traff han sammen med sin kone på en annen konferanse noen måneder senere. Da oppførte han seg som om ingenting hadde skjedd og presenterte sin kone for meg.

Jeg skulle ønske at jeg kunne gi en detaljert beskrivelse av det som skjedde, men jeg klarer det rett og slett ikke.

Jeg var 17 år gammel og på besøk hos en venn. Han var en jeg hadde kjent hele livet og jeg følte meg veldig trygg på han. Jeg skulle ønske at jeg kunne gi en detaljert beskrivelse av det som skjedde, men jeg klarer det rett og slett ikke.

Det er bare en gang jeg har fortalt historien til noen. Det var til en nær veninne. Jeg snakket om det først ca. fem år etter det skjedde. Det er vondt å snakke om og det er vondt å tenke på.

Jeg skriver dette med håp om at en annen vennine av meg, og folk som henne, kanskje leser dette. Ikke for at de skal forbinde dette med meg, men for at de skal skjønne hva noe sånt kan gjøre med en person. Denne veninna mi fortalte meg en dag at hun syns det var så rart at voldtekt var sett på som verre enn å banke noen, for det var jo bare fysisk vold på lik linje med alt annet. Hele konseptet om at voldtekt er verre var basert på et æressamfunn mente hun. Jeg ble helt stille og klarte ikke å si noe. Klarte ikke å si noe fordi jeg kom til å tenke på alle nettene jeg har vært våken. De nettene jeg har sovet men marerittene har kommet krypende inn og jeg har våknet av mitt eget skrik. De kveldene kjæresten min, som jeg er ufattelig glad i, holder rundt meg og jeg plutselig får panikk.

Jeg prøver ikke å legitimisere «vanlig» fysisk vold, det er absolutt ikke greit. Men det kan ikke sammenlignes med voldtekt. Jeg har vært utsatt for begge deler og det de har til felles er at man føler seg svak. Alt annet er forskjellig. Jeg føler meg skitten på en måte jeg ikke får til å beskrive. Skammen er enorm. PTSD og flashbaks har vært en stor del av studentlivet mitt.

Jeg er 23 år gammel nå. Kanskje ting blir bedre etterhvert. Kanskje de ikke blir det. Jeg har uansett mye å leve for. Hvis du ikke har opplevd voldtekt selv har ikke du lov til å si at det ikke er så ille. 1/3 kvinner i norge har opplevd seksuell trakassering, så vær sikker på at sannsynligheten for at den du snakker med har opplevd noe lignende er stor.

Vit at vi som har opplevd å bli voldtatt har større sannsynlighet for å utvikle PTSD og for å ta selvmord enn soldater som har vært i krigssoner.

PS. Dette er ikke bare en random person på nettet som skriver. Det er meg, veninna di.

Jeg lot han ha sex med meg for å avverge at han lot det gå ut over barna.

Hvis jeg ikke hadde sex med min tidligere kjæreste, ødela han gjenstander og ble sint. Han sa at jeg syntes at han var stygg og ekkel. Han var ekkel med barna våre.

Jeg lot han ha sex med meg for å avverge at han lot det gå ut over barna. Jeg husker at jeg så i taket og ventet på at han skulle bli ferdig. Alt for å holde han fornøyd. Jeg innså at dette var voldtekt lenge etter jeg hadde gått fra han. Jeg innså det da jeg fikk en ny kjæreste, som behandlet meg bra. Jeg innså da hvor dårlig min ex hadde behandlet meg, og at det faktisk var voldtekt.

Presset meg ned til jeg sto fremoverbøyd og tilgjengelig. Han voldtok meg.

Jeg var på byen med ei venninne. Vi hadde det veldig gøy, lo, sang og drakk. Utover kvelden møtte jeg en jeg kjente, eksen til ei venninne.

Vi møtte også andre vi kjente og til slutt satte vi oss ved et bord. Jeg drakk mye. Husker at jeg plutselig satt og klinte med eksen til venninna mi. Det var utrolig flaut! Venninna mi så det. De andre bekjente og jeg skammet meg, men fortsatte likevel å kysse ham. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg var ikke egentlig interessert i ham, men han viste interesse for meg.
Da lysene i baren blinket og det var stengetid, tok han meg i hånden og leide meg ut på gata. Jeg dro meg vekk fra hånda hans og sa jeg ville hjem. «Ikke hold meg i hånda, vi er ikke kjærester», sa jeg. Jeg var veldig full.
Han geleidet meg inn på et offentlig toalett, presset meg ned til jeg sto foran ham fremoverbøyd og tilgjengelig. Han voldtok meg. Jeg snøvlet at jeg ikke syntes det var greit og klarte å si noe om kjønnssykdommer. Han sa han hadde kondom og ba meg om å lage lyder. Den eneste lyden jeg hadde på tunga var: «NEI!». Den druknet i stumheten. Jeg klarte ikke å uttrykke en eneste lyd. Da han var ferdig, fulgte han meg til bussen som hadde gått. Han ba meg ta en taxi.»Jeg voldtok deg ikke!» har han sagt senere. Jeg anmeldte ikke.

My father let the man who just molested his daughter walk free.

At the age of 13, I experienced something I have never felt before. I was in Turkey by myself, living with a host family as a part of a exchange program.

Me and the host family were having fun in a swimmingpool and suddenly this tall man backed into me trying to grab a ball someone threw at him. I started to hyperventilate and panic. Why? Suddenly my childhood memories came flashing before my eyes. When I was about 8 years old, my father took me and my friends to a nudist swimming pool every Tuestday and Saturday. One day, me and my friend were playing with a ball and a tall man came at us stealing our ball and laughing nervously. We didn’t want to play with him, but he kept taking our ball. I remember he held the ball high over his head, so we rubbed our naked bodies against his to reach for it. He kept laughing, like in a high pitch laugh. Suddenly he threw our ball away and pushed my head under water putting my face on his penis and touched our private parts. As a kid, all I remember from the incidence, is that I though he tried to drown us, because I swallowd a lot of water.  As I have been told by my father in an adult age, my friend actually screamed “Don’t touch our vagina”. I don’t remember that. All I remember is that I was very scared. The man got kicked out, my father never called the police. He let the man who just molested his daughter walk free. And the worst ting was, we were taken to the same pool only a few days later. “We didn’t want you to be scared of the water, so we wanted you to go back like everything was normal” have my parents told me in later years.

Se på den jenta som faktisk er så tøff, at hun kommer og anmelder et overgrep

Noen dager føler jeg meg rett og slett dritt. De dagene det er verst vil jeg bare ende alt. Hvor lenge skal jeg behøve å ha det vondt? Det er ikke jeg som har gjort noe galt.

På mandag var det som å få mange tusen kniver i både magen og hjertet, da jeg fant ut at det er ni måneder siden alt dette skjedde. Ni måneder der jeg har slitt meg gjennom hver dag. Ni måneder der jeg egentlig vil bare gråte hver eneste dag. Ni måneder der jeg har vært fyllt med sinne og gråt. Ni måneder der jeg har sittet og håpet på å få en melding, der det står at han beklager seg for å ha vært en stor drittsekk mot meg. Og til slutt ni måneder siden jeg fikk smerter ingen kan finne svar på hvorfor jeg har.

Kan ikke folk bare løfte hodet opp fra sine skrevne manus på jobben og faktisk klare å tenke uten for boksen. Se på den jenta som faktisk er så tøff, at hun kommer og anmelder et overgrep. Se på den jenta som nesten ikke klarer å prate, fordi hun er så tørr i munnen, på grunn av angst for at ingen skal tro eller høre på henne.

Denne jenta hadde rett hele veien. Alt av politi har ikke trodd på henne. Hun sitter der og ikke tror på seg selv engang. Blir usikker på det kroppen hennes sier ikke er greit. Hun blir utrolig usikker på hva hun ikke klarte å se den kvelden.

Hun er usikker på hele situasjonen. Bør hun i det hele tatt tro på seg selv? Var hun med på det fullt og helt eller angrer hun bare? Det er det spørsmålet hun får hele tiden og det er det spørsmålet hun blir mer og mer usikker på seg selv av.

Han var 40, jeg var 22.

Han var 40, jeg var 22. Nå er jeg blitt 25. Det har tatt tre år med smerte, skam, skyld og forvirring, for å forstå hva jeg ble utsatt for. Maktmisbruk.

Jeg tar nå tilbake min tid og mitt liv – min integritet er på vei tilbake.

Voldtatt flere ganger

Første gangen jeg ble voldtatt var på fest med eldre gutter. Jeg var 17, de var 25. De andre jentene dro hjem, ble jeg værende igjen.

De spurte om jeg skulle sitte på, men jeg tenkte det var enklere å sove over, slik at jeg slapp å hente scooteren min neste dag. Jeg var ganske beruset og eieren av leiligheten spurte om jeg ville legge meg, noe jeg ville, så jeg gikk og la meg. Han begynte å presse meg til sex. Jeg sa nei flere ganger, at jeg ikke ville, men han ga seg ikke. Til slutt truet han med å hive meg ut hvis jeg ikke gjorde som han ville. Jeg ble redd for hva som kunne skje hvis jeg måtte gå hjem alene midt på natta. Jeg sa aldri ja, men jeg sluttet å si nei. Da gjorde han som han ville.

Andre gang. En venn i den nære omgangskretsen min. Jeg har blitt utsatt for mishandling i oppveksten min og dette «forholdet» var av samme art. Det var en kveld vi hadde vært ute på byen. Etter at jeg hadde luftet at jeg trengte et sted å overnatte for flere av dem, endte jeg «tilfeldigvis» opp med denne personen. Han sa jeg kunne sove hos han og forsikret meg om at «ingenting trengte å skje» (rødt flagg!). Da vi kom hjem til han og jeg hadde kledd av meg og lagt meg for å sove, rullet han seg plutselig over meg og satte i gang. Jeg husker ikke mye av selve akten, men jeg husker at jeg gråt etterpå. Dette var så rått og brutalt at jeg ikke skjønte hva som hadde skjedd meg meg. Det føyet seg bare inn i rekken av andre grusomme hendelser jeg fornektet fra oppveksten min, så jeg fortsatte å henge med denne personen og hadde sex som om ingenting hadde skjedd.

Tredje gang. Samme person som forrige. Var på Gran Canaria. Han var der med to venner (også venner av meg). Enten veldig tidlfeldig, eller så har jeg en sinnsyk narsissist/sadist som forfølger meg og ønsker å kontrollere meg. Sistnevnte virker ikke usannsynlig. Jeg fikk en snap av en av vennene hans (som aldri snapper meg ellers), som visste at de også var der og vi ble enig om å møtes. Da vi kom på utestedet danset jeg på en av vennene hans. Det var noe han virket å ikke like og han tok meg i nakken og dro meg med inn i en taxi. Jeg latet som jeg var med på det. Dette er et spill og det er viktig å late som om man er med på det. Vi ankom der han bodde og hadde sex (voldtekt). Underveis truet han meg med å lene meg over gelenderet på verandaen i sjette etasje.

Vi dro tilbake til en bar og han spurte om jeg skulle kjøpe meg en drink. Jeg gjorde det og etter dette ble alt svart. Det første jeg husker er at de trengte to personer for å bære meg inn. Jeg hadde ikke drukket den kvelden og tenker at jeg ble dopet og antageligvis gruppevoldtatt. Eventuelt at jeg ikke husker det riktig på grunn av den voldelige naturen til hendelsen.

Bonus

En kjæreste jeg hadde, fortalte meg at han hadde hatt sex med meg, da jeg hadde blackout. Kjente det dagen etterpå, da jeg satt i dusjen, hvor dårlig jeg følte meg.

Han burde visst bedre og ikke hatt sex med søsteren sin

Broren min er en engel tror folk, det er han ikke. Han utsatte meg for flere overgrep.

Jeg var ti år og han 13 år. Han visste hva han gjorde med meg. De langsomme nettene inne på det mørke soverommet. Vi måtte være stille sånn at foreldrene mine ikke skulle høre oss. Han sugde meg og la den tunge kroppen over meg. Han hadde sin lykkestund, mens jeg husker jeg frøs og lå der helt stille. Jeg vil påstå at han ikke mente å gjøre meg vondt. Han var bare nysgjerrig, sånn som de fleste hormonelle tenåringsgutter er i dag. Han burde visst bedre og ikke hatt sex med søsteren sin. Vi inngikk en pakt om å aldri si dette til noen. Jeg holder pakten fortsatt på grunn av skam og vondhet. Det har ingenting å si nå som det har gått flere år siden hendelsene.

Disse seksuelle overgrepene har preget meg sterkt. Jeg sliter fortsatt mye i dag når det kommer til sex. De vondeste minnene er gjemt, men ikke glemt. Vi klarte å snakke litt om det, uten å gå detaljert inn i det. I ettertid har jeg et bedre forhold til han, enn det jeg hadde tidligere, men…

Alle som kjenner broren min tror han er en snill gutt som passer på familien sin, men han som alle andre, inkludert meg, har en mørk bakside av livet. Han utførte overgrepene, mens jeg lever med ettervirkningene i dag.

Jeg vil dele historien min for å belyse at overgrep fortsatt er et stort samfunnsproblem i dag.

Gutter hadde rett til å ta det de ville

Da jeg var 13 år var jeg utagerende og prøvde så hardt jeg kunne, å gjøre alt foreldrene mine sa jeg ikke skulle.

I julen det året ble jeg med venner på en hjemmefest. Jeg hadde drukket noen ganger før, men ikke mye. Guttene hadde med seg hjemmebrent. Jeg husker rett og slett ikke mye av kvelden, bare glimt. Glimt av et soverom, av at min kompis tar av meg buksa. Dagen etter visste jeg ikke hva som hadde skjedd, men jeg hadde vondt i underlivet. Venninna mi som også bare var 13 år hadde sett hva som hadde skjedd, men skjønte nok heller ikke hva dette betød. Hun reagerte med å kjefte på meg for det synet hun ble utsatt for, at jeg hadde drukket så mye at hun ble utsatt for å se meg bevisstløs og naken. Kroppen min var plutselig ikke lenger min, og gutter hadde rett til å ta det de ville. Først tre år etterpå kom dette opp som en tilfeldighet i samtale med en psykolog. Psykologen fortalte meg at dette var et overgrep og ikke min skyld. Jeg er glad for at jeg ikke husker og føler meg ikke traumatisert av selve hendelsen. Men jeg klarte ikke å ha et forhold til min egen kropp. Det er først nå, ti år etter, at jeg har begynt å få et tilnærmet normalt forhold til min egen kropp

« Older posts Newer posts »

© 2020 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑