morketall.no

Jeg er et mørketall

Page 2 of 12

Jeg følte meg så skitten og brukt

I august bare noen uker etter at jeg fylte 16, var jeg på sommerleir. Hele uka hang jeg med folk jeg kjente og deres venner og hadde det kjempehyggelig.

Siste natta er det tradisjon blant mine bekjente, at man er oppe hele natta. Utover natta fikk jeg oppmerksomhet fra en av vennene til vennene mine. Han var hyggelig og vi hadde masse til felles. Så utover natta endte alle opp på noen sofaer på et av fellesområdene. Vi lå tett på hverandre. Jeg lå nesten oppå ham på et tidspunkt. Når det nærmet seg morgen ville alle ut og se på soloppgang, men ikke han. Jeg sa at hvis han ble med kunne vi gå et annet sted etterpå. Jeg hadde aldri fått oppmerksomhet av gutter før og  jeg forstod ikke egentlig hva jeg hintet til. Han var ett år eldre. Vi endte opp på rommet mitt halv seks om morgenen. Jeg var så sliten og ute av det, at jeg like gjerne kunne vært drita. Jeg ville bare sove. Han snudde meg og kysset meg. Det endret seg fort til at han hadde tunga langt inn i munnen min og så dro  han opp genseren min og tok av meg bh-en min. Han klådde på puppene mine, men så tok han hånda mi ned til buksa si og fortalte meg hvor kåt jeg gjorde ham. Jeg var så sliten og alt føltes så rart og langt unna. Han prøvde å dytte hånda i buksa mi både foran og bak, men jeg sa nei begge ganger. Han tok hånda mi ned i buksa si og fikk meg til å runke ham. Han kom etter en stund og så gikk han. Jeg følte meg så skitten og brukt. Alt var feil og jeg skalv over hele kroppen. Jeg gikk på badet og vasket hendene flere ganger før jeg pusset tennene og prøvde å sove. Jeg ungikk vennene mine hele dagen etter. Alle i media og i offentligheten spør alltid om du sa nei, men jeg gjorde ikke det. Det betyr ikke at jeg ville at det skulle skje. Jeg bare klarte ikke å si nei.

Befølte puppene mine på vei til Polen

Jeg satt ved siden av en ganske god kompis på bussen på Polen-turen uka før 10. klasse. Jeg har blitt mobbet så jeg sliter med tillit, men hadde kjent ham i mange år og gikk på skole med ham fra 8-10.

Han brøt den tilliten ved å flere dager på rad beføle puppene mine der midt i den fulle bussen, der hele trinnet mitt og flere foreldre satt rundt oss. Halvveis inn i turen fortalte jeg det til min tidligere bestevennine og hun sa at det sikkert var uten mening. Dagen etter sa jeg det til noen av de andre som jeg delte rom med og de tok det så seriøst! De sa de skulle passe på meg og ikke la meg være alene i nærheten av ham. Jeg satt med dem resten av turen. Støtten jeg fikk fra de andre var så viktig og jeg var så takknemlig!

Et halvt år senere fortalte jeg det til mine barndomsvenner, som også kjente ham. De trodde ikke noe på det og skjøv det til side med at han ikke mente å gjøre det. De tviholder på den troen ennå. Det har snart gått fire år, men jeg føler meg fortsatt ikke komfortabel rundt han. Desverre har jeg ikke så mange venner, så jeg møter ham stadig vekk.

Jeg bestemmer ikke over min egen kropp

Jeg var 14 år og skulle til en daværende kompis. Han var 17 år på dette tidspunkt og han var en god venn av meg.

Jeg satt meg i sofaen inne på hybelen hans, mens han la seg i sengen. Etter hvert sa han at jeg skulle komme og legge meg sammen med han. Jeg var trygg på han, men jeg holdt på med en gutt jeg var veldig glad i på denne tiden. Siden jeg ikke ville gi noen feil signaler, så satt jeg meg i fotenden av sengen. Vi snakket og tullet slik vi hadde pleid å gjøre. Etter hvert ble han mer og mer påtrengende. Hendene hans gikk fra kroppsdel til kroppsdel. Han begynte å ta på meg hardere. Han nektet å høre etter, da jeg sa at jeg ikke ville. Jeg hadde fortalt han at jeg holdt på med en gutt som jeg virkelig likte, men han hørte ikke på meg. «Jeg vet du vil», gjentok han. Jeg følte meg nedtrykt og at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt. Ettersom det å si fra verbalt ikke fungerte, så prøvde jeg så godt jeg kunne å dytte han av meg og se han i øynene og fortelle han at jeg ikke ville. Det var nytteløst. Klærne gikk av og jeg ble stille. Helt stille. Kunne ikke si noe. Føltes som hele virkeligheten stoppet opp. Det gikk så sakte. Jeg hadde så vondt! Den dag i dag er dette noe som sitter inni meg og jeg klarer ikke slutte å tenke på at jeg ikke ble hørt. Min kropp er ikke min. Jeg bestemmer ikke over min egen kropp.

Jeg ble voldtatt av min bror

Jeg ble voldtatt av min bror. Han var 17, jeg var 9. Første gangen var det bare runking. Neste gangen fulgte han meg inn i sengen og penetrerte meg.

Han sa han måtte holde seg oppe, så han ikke «moste meg». Siste gangen sa jeg at jeg ikke ville, men han sa at jeg ikke kunne si noe. Det var vår hemmelighet. Etter det nektet jeg å la min bror sitte barnevakt for meg. Foreldrene mine skjelte meg ut fordi jeg ødela for dem. Jeg ble kalt et problembarn og straffet for at jeg ikke ville være i nærheten av broren min. Følgene i ettertid var store og jeg skammet meg i det uendelige. Da jeg var 16 fortalte jeg sannheten. Kun min far trodde meg. Min søster tror fortsatt jeg lyver. I en alder av 25 år anmeldte jeg broren min. Det er nå 1,5 år siden og avhør av relevante personer holdes fortsatt mens jeg går gjennom et helvete av skam, angst, skyld og så videre. Nesten alle involverte anklager meg for å ødelegge broren min sitt liv, samt ødelegge familien og bare ønske hevn. Jeg skjønner godt hvorfor ingen ønsker å anmelde. Det er et helvete uten sidestykke og dette blir nok også henlagt. Det er for få bevis.

Han tvang meg til å ta på penisen hans og runke han til han kom

Han startet med å ta på meg og ba meg om å sove med han. Jeg var ca syv år. Visste ikke hva annet jeg skulle gjøre. Jeg hørte på han. Hadde ikke noe valg. Jeg var for ung til å skjønne at dette var galt.

Da jeg skulle sove med han, så begynte han å kysse på meg. Han prøvde å stikke tungen sin inn i munnen min. Jeg bet tenne sammen, så han ikke skulle gjøre det. Sånn fortsatte det hver kveld i mange år. Jo eldre jeg ble, jo verre ble det. Han tvang meg til å ta på penisen hans og runke han til han kom. Dette måtte jeg — et åtte år gammelt barn gjøre — fordi jeg ikke visste at det var galt. Han fortsatte sånn mot meg i flere år. Til jeg ble rundt 12-13 år. Da jeg ble så gammel begynte han å gi meg penger og takket for det jeg hadde gjort med han, som han følte var godt. Han ga meg penger fordi han visste han gjorde noe galt. Men jeg visste ikke det. Jeg hadde aldri lært at sånne ting var galt?
Da jeg var ca 14 år døde han. Før han døde ga han meg 1000 kr. Og takket for alt. Ingen vet noe. Ikke Mamma, ikke pappa, ikke bestemor, ingen vet. Han døde i august 2014 av kreft. Jeg gråt ikke i begravelsen hans, selv om han har vært bestefaren min i alle år. Jeg klarte ikke å være lei meg over at han døde. Da mamma kom inn på soverommet mitt og vekket meg for å fortelle at han var død, så la jeg meg til å sove igjen. Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om at han døde. Det var tungt å være i begravelsen og se at alle som brydde seg om han gråt. Det var det som var tungt. De visste ingenting (og vet fortsatt ikke noen ting). Den dag i dag sliter jeg med PTSD, søvnproblemer, overspising og selvskading. Takk skal du faen meg ha.

Jente 18

Det tok meg mange år å forstå at det var voldtekt

For rundt 7-8 år siden, våknet jeg av at min daværende kjæreste trengte seg inn i meg. Jeg protesterte, forsøkte å dytte ham vekk og sa jeg ville sove.

Han presset meg til å la ham fullføre.

Jeg husker fremdeles følelsen av overtramp og av at jeg ikke ble hørt. Da han var ferdig begynte jeg å gråte. Han unnskyldte seg og sa han trodde det var en romantisk måte å vekke meg på.

I mange år fortalte jeg meg selv at det kun var en misforståelse, og ikke mer. Det tok meg mange år å forstå at det var voldtekt. Flere år senere kunne jeg våkne om nettene med panikkanfall, og jeg synes fremdeles det er vanskelig å tenke på. Fremdeles er jeg redd for å ha sex med ciskjønnet menn.

Våknet av at han hadde hånden sin mellom beina mine

Jeg var 13 år. Sviktet av barnevernet og fosterhjemmet. Jeg fant trøst i vennskap. En venninne introduserte meg til en venn av kjæresten sin. Han var så snill og ga meg så mange komplimenter.

Jeg ble glad av å være med han. Jeg trodde han var 16 år, og det var ikke før vi ble sammen at han fortalte at han var 18. Etter han fortalte det snakket han kun om sex og de han hadde hatt sex med tidligere. Jeg sa til han at vi ikke kunne være sammen, om han ikke sluttet å prate om sex. Han sluttet. En dag stakk jeg av fra fosterhjemmet på grunn av krangling og kjefting. Jeg dro til typen og skulle sove hos han. Jeg var lei meg og trist. Han ga meg alkohol og hasj og sa det ville hjelpe. Jeg sovnet. Jeg våknet av at han hadde hånden sin mellom beina mine. Han dro kjønnsdelene sine mot meg. Jeg var livredd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg reiste meg og løp derfra. Aldri har jeg snakket med han igjen. Og jeg vet ikke om han penetrerte meg engang. Skammen og følelsen av å ikke vite er vanskelig. Jeg har selv blitt seksuelt trakassert seks ganger bare i 2017 på skolen. Det skremmer meg og minner meg på eksen jeg hadde. Jeg orker ikke mer av dette.

Han dyttet hodet mitt mot den blodige penisen hans

Første jeg vil si er at «voldtekt» er et så skummelt ord. Når jeg forteller om voldtekten, så spør de om jeg sa nei og om jeg gjorde motstand.

Nå skal jeg fortelle min historie. Jeg og den daværende kjæresten min skulle ha sex. Vi hadde det en stund. Jeg sa at jeg trodde det var noe som ikke stemte. Lyset ble skrudd på og jeg hadde blødd i hele sengen. Over meg og over ham. Det var mensen. Jeg tenkte naturligvis at akten var over, og ville dusje blodet av meg, men typen min ville at jeg skulle fortsette. Jeg sa «nå tuller du». Han dyttet hodet mitt mot den blodige penisen hans og holdt hodet mitt hardt fast. Han dyttet penisen sin så langt ned i halsen på meg at jeg ikke fikk puste. Jeg prøvde å komme meg løs, men han hadde hodet mitt i et fast grep. Jeg så opp mot han, mens jeg gråt. Jeg prøvde å dytte meg av, men jeg var ikke sterk nok. Jeg prøvde å skrike. Begge hendende hans holdt meg fast. Sekundene føltes så lange. Jeg fikk panikk. Jeg klarte ikke å bevege meg, som om kroppen frøs. Blodsmaken og halsen føltes sår. Så kom skammen. Han ble sint for at jeg gråt, og sa det var lite tennende for ham at jeg gråt og sa at neste gang skulle jeg ikke gjøre det.

Jeg har fått høre at andre mener jeg blir for selvmedliden, når jeg sier jeg har blitt voldtatt.

Jeg var for full til å få ordene fram, så jeg bare lå der helt stille.

Jeg hadde hatt sex med bestevenninna mi flere ganger, men aldri i fylla.

Hun sjenka meg så full at jeg ikke kunne stå. Jeg husker jeg tenkte at jeg måtte be henne stoppe og at dette gjode for vondt, men jeg var for full til å få ordene fram, så jeg bare lå der helt stille.

Fritt frem for overgripere

Jeg ble utsatt for et overgrep av to bekjente i 2015. To godt voksne, gifte og som har vært venner fra barnsben av.

Til tross for at jeg både sendte sms om hjelp til min mann to ganger, ringte politiet om natten og forsøkte å ta bilder av rommet jeg våknet opp i, så var etterforskeren klar på at overgriperne hadde gitt en annen forklaring enn meg. Han mente et sikkert bevis ville vært vitner eller film…

I Norge anno 2017 så er det egentlig rimelig fritt frem for disse som forgriper seg på andre.

« Older posts Newer posts »

© 2018 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑