morketall.no

Jeg er et mørketall

Page 3 of 14

Jeg er et mørketall

Jeg var meg, som jeg alltid er. Blid, imøtekommende og nysgjerrig på mennesker. Det var festival. Min venninne og hennes mann dro før meg fra festivalen. De passet på at jeg hadde noen å gå hjem sammen med, fordi det var så mørkt. Han sa han skulle få meg trygt hjem.

Vi dro fra festivalområdet. Han hadde sjåfør som skulle få meg trygt hjem. Vi lo, pratet og tullet. Ingenting tilsa at jeg ikke var trygg. Han spurte om det var ok at han dro hjem og skiftet før de kjørte meg hjem. Han var søkkvåt av regnværet og skulle ut på byen. Jeg sa at han selvfølgelig kunne det. Sjåføren ville kjøre en ekstra tur, mens han skiftet. Jeg ble med inn i leiligheten, mens sjåføren kjørte. Jeg husker hvordan jeg sto lent mot dørkarmen. Jeg pratet og lo.
Han spurte om vi skulle ta et bad. «Bad?» sa jeg, «Nei, det skal vi ikke. Du skal skifte og jeg skal hjem». Da startet alt. Han tok tak i meg, dro meg med seg og slengte meg i senga på rommet sitt. Hvordan han har fått av meg klærne, husker jeg ikke. De var også søkkvåte og klebet seg til kroppen min på grunn av været. Han voldtok meg gang på gang. Han kvelte meg til jeg var bevisstløs flere ganger. Jeg kom til bevissthet av et pip fra telefonen hans. Han filmet at han pakket fremmedlegemer inn i kroppen min. Jeg ba han om å slutte. Jeg prøvde å komme meg vekk derfra med en gang. Fikk på meg klærne og trodde jeg skulle klare å komme meg vekk. Han kom tilbake. Kastet meg på senga igjen og fortsatte. Det eneste jeg klarte å gjøre, var å si «Nei, vær så snill, ikke gjør dette. Jeg har barn». Jeg kjempet ikke mot, jeg ropte ikke og jeg gråt ikke. Jeg kom meg bort etter hvert. Jeg hadde vondt i kroppen, blodutredelser i øynene på grunn av kvelning og kuler på den ene siden av halsen. Antageligvis fordi han hadde kvelt meg så mange ganger.

Jeg visste veldig godt hva jeg var blitt utsatt for. Jeg prøvde å fokusere på taxituren. Jeg ville huske hvor vi kjørte, slik at jeg kunne fortelle politiet hvor han bodde. Jeg gikk ikke i dusjen, fordi jeg ville ha bevis på hva som hadde skjedd. Jeg gikk på toalettet. Det kom ut noe av det han hadde pakket inn i kroppen min. Jeg skylte det ned. Det angrer jeg på den dag i dag.

Jeg var i sjokk. Min eneste tanke dagen etterpå var at jeg måtte finne han. Jeg måtte ta fra han telefonen slik at han ikke kunne spre det han hadde filmet dagen før. Jeg var livredd for at min eldste sønn skulle se det. Hvorfor jeg tenkte slik, kan jeg ikke svare på i dag. Regner med at jeg var i sjokk. Jeg fortalte ikke venninnen min hva som hadde skjedd. Det eneste jeg sa, var at han de hadde latt meg være igjen med, ikke var spesielt snill og at han hadde tatt kvelertak på meg da jeg avviste han. Jeg viste henne kulene jeg hadde på halsen og hun så at jeg hadde bloutredelse i øynene. Jeg dro på samme festivalområde dagen etterpå. Jeg drakk masse og lette etter han over alt. Jeg dro ut på byen etter festivalen var slutt. Dit kom også han etter hvert. Jeg ba han bli med meg på toalettet. Jeg gråt og sa at han måtte slette alt han hadde filmet. Jeg sa jeg kjente lugubre mennesker som kom til å ta han om han ikke gjorde det. Han bare lo og sa at han ikke hadde noe på telefonen sin. Jeg ble med han hjem, frivillig. Jeg var desperat etter å få tak i telefonen hans. Han sa at han var sikker på at jeg var god til å suge. Jeg gjorde det, sugde han!

I håp om at han skulle sovne og at jeg kunne ta telefonen med meg og dra derfra. Han sovnet ikke. Jeg dro og følelsen jeg har hatt i meg i etterkant, fordi jeg valgte å dra tilbake til han har vært helt forferdelig.

Det gikk ti dager før jeg fortalte det til noen. Jeg fikk urinveisinfeksjon i ettertid og måtte ha behandling. Da jeg kom for å sjekke om det var blitt borte knakk jeg sammen hos legen og fortalte at jeg var blitt voldtatt. Jeg ble undersøkt og skadene jeg enda hadde, etter ti dager ble registrert hos legen. Jeg var sikker på at kroppen min var full av fremmedlegemer. Jeg fikk ultralyd og røntgen for å sjekke om det fremdeles var noe inni meg. Det var ikke, men følelsen av at det var noe inni meg gikk ikke bort.

Jeg dro til politiet. Spurte om de kunne registrere hendelsen uten at jeg anmeldte han. Jeg trengte mer tid. Jeg var livredd for at han skulle gjøre dette mot noen andre. Noen som var yngre enn meg, noen som var svakere enn meg eller noen som kanskje ikke tålte det samme som jeg trodde jeg tålte. De ba meg stoppe å prate fordi de var pålagt å hente han om jeg fortalte mer. De satte meg i kontakt med en advokat. Jeg snakket med to forskjellige advokater om saken og bestemte meg ut fra de samtalene, at jeg ikke maktet å gå gjennom den prosessen da. Jeg var redd, sliten og jeg ønsket ikke at familien min og barna mine skulle få vite noe om hva om hadde skjedd.

Tre år etterpå har jeg enda ikke anmeldt det. De tre årene har jeg gått til behandling hos psykolog og i en periode gikk jeg på kurs om det å bli utsatt for traume. Jeg lurer på hva han har gjort de siste tre årene.

I frykt og sjokk blir jeg til slutt liggende, mens han gjør seg ferdig.

Jeg kom i kontakt med en mann ute på byen. Vi gikk hjem til meg etterpå. Jeg ønsket å bli bedre kjent med han.

Han forandret karakter med en gang vi kom inn døren hjemme . Jeg var ung, 18 år, og tror i dag at jeg kom i et slags sjokk der og da. I hvert fall angrer jeg på, og skammer meg over, at jeg ikke gjorde mer motstand.
Jeg gjorde motstand og sa at jeg ikke ville ha sex med han. Han holdt meg fast og begynte å bli aggressiv og pågående. «Jeg har dessuten mensen» husker jeg at jeg sa. «Det bryr ikke jeg meg om» sa han tilbake. Jeg gjorde motstand i begynnelsen, men han var stekerere enn meg. Jeg var helt i sjokk og ble nesten lammet.

«Hva skjer nå….?  Nei dette skjer ikke. Nei dette vil jeg ikke. Jeg liker ikke han. Han er farlig. Vil han gjøre meg noe mer etterpå?».

Tanker raser mens han presser seg på meg. I frykt og sjokk blir jeg til slutt liggende, mens han gjør seg ferdig. Da han går sier han: «Jeg vet hvor du bor». Jeg går rett i dusjen. Føler meg skitten. Jeg sier ikke noe til noen. Tenker ikke på dette som en voldtekt. Bare at dette likte jeg ikke. Dette skulle ikke skjedd. Jeg er redd. Redd for å treffe han igjen.

Da jeg seinere treffer en å bli glad i,  kommer reaksjonene. Hver gang vi skal være intime, eller ha sex, kunne jeg begynne å sparke eller slå, skrike hysterisk eller si «Kom deg vekk», fordi synet av penisen ble ekkelt. Jeg ble dårlig. Jan forstod ikke hva som var galt, stakkar. Til slutt, etter mange slike episoder, sa han en dag: «Nå er det nok. Nå får du fortelle meg hva det er som et galt. Hvorfor reagerer du sånn»? Da fortalte jeg at jeg hadde hatt en negativ opplevelse med en mann. Jeg hadde også utviklet panikkangst og var redd for å være alene. Jeg måtte ofte gå av bussen,  fordi jeg måtte ha luft. Jeg bestilte time hos psykolog for problemene, og det var han som satte ord på det. «Vet du, det du forteller meg, vet du at det er voldtekt?» spurte han. Jeg tenkte bare en negativ opplevelse  og var så skamfull fordi dette var en jeg gikk sammen med hjem fra byen. Det at jeg ikke gjorde så mye motstand etter hvert, på grunn av sjokk tror jeg, som jeg i etterkant skulle ønske jeg hadde gjort. Et år trengte jeg hos psykolog. Ti år trengte jeg å komme meg gjennom, og føle at nå er det et tilbakelagt stadie. Jeg klarer å være intim igjen, uten at det lenger plager meg. Har ikke fortalt det til noen andre, fordi jeg prøvde med en seinere partner. Han sa bare «Ja, men du hadde jo tenkt å ha sex med han uansett? Du tok han jo med deg hjem?».

Tror mange ikke forteller sine historier, fordi vi tar skylden for overgrepet på oss selv. Tenke: «Hadde jeg ikke gjort det», eller  «Hvorfor gjorde jeg ikke sånn og sånn?». Med slike tanker er det lett å bli skamfull  og bli etterpåklok. Føle at man kanskje burde og kunne gjort ting annerledes.

Dette er min historie. Vi er nok mange slike. Mørketall som ikke kommer frem i lyset.

«Voldtar du meg? Du som har sånn en nydelig forlovede? Jeg skal anmelde deg»!

Det er ca 30 år siden nå og jeg har vel egentlig kommet videre i livet, selv om jeg aldri har hatt noe skikkelig forhold etter det jeg nå skal fortelle.

Jeg jobbet på Svalbard og vi hadde fått nydelig middag av ledelsen fordi vi hadde stått på med mye overtid. Selv om jeg var veldig sliten, avtalte jeg med ei at vi skulle bli med på en liten etterfest . Han som inviterte var forlovet med min navnesøster og hun var ikke oppe på Svalbard akkurat da. Vi var vel fem eller seks stykker, som ble med hjem til HAM. Etter en times tid ville jeg gå hjem, men hun som hadde lovet å gå i følge ville ikke ennå. Jeg la meg på en sofa og hvilte meg litt, bråvåknet av smerter og at HAN hadde dradd av meg buksene og stod og voldtok meg. Han hadde dradd beina mine opp og jeg hang nesten opp ned. Kun hodet og skuldrene lå på sofaen. På grunn av smerter i hoftene, våknet jeg fort. Jeg fikk sparket ham vekk og skrek: «Voldtar du meg? Du som har sånn en nydelig forlovede? Jeg skal anmelde deg»! Han hånlo og sa at alle visste at jeg hadde problemer i mitt ekteskap, så ingen ville tro meg! Jeg rev til meg klærne mine og kom meg hjem alene. Jeg hadde kun drukket et glass vin til maten og var livredd for å treffe isbjørn.

Vel hjemme dusjet jeg i over en time og la meg. Neste morgen gikk jeg på jobb som vanlig og turde ikke si det til noen. Jeg trodde ham da han sa at ingen ville tro meg. Jeg hadde vært gift med min mann i 12 år og hadde ikke vært sammen med noen andre enn ham. Noen måneder senere gikk jeg fra min mann, han fikk ikke vite hva HAN hadde gjort med meg. Jeg vet ikke om han ennå vet det. Det HAN gjorde med meg, sviket og sorgen, har nok preget livet mitt siden. Jeg er nå alene igjen og tror jeg blir alene . Jeg er sterk, forfatter, kunstner, har eget hus og klarer meg godt, men en stund var det ikke sånn!

Voldtok meg, mens kompisen lå på sofaen.

Jeg ble voldtatt av kjæresten til venninna mi da jeg nettopp hadde fylt 16 år. Nå er jeg nesten 60 og jeg tenker på det som skjedde ofte.

Det er fortsatt vondt og opprørende og har nok preget meg mye. Voldtekten skjedde da vi var en liten gjeng hjemme hos ham som voldtok. Det var en vanlig ettermiddag, ingen fest eller alkohol var involvert. Jeg hadde mageknip og fikk lov å legge meg på sofaen. På et tidspunkt dro de fleste andre, og jeg hadde fortsatt så vondt at det var vanskelig å reise seg opp. Alle sa jeg bare kunne ligge der til jeg ble bedre. Eieren av hybelen voldtok meg da de andre gikk – mens kompisen hans lå på sofaen litt unna. Jeg forstod ikke at noe sånt kunne skje. Jeg hadde aldri hatt noen flørtende kontakt med gjerningsmannen. Overgrepet kom helt overraskende. Jeg forstod heller ikke hvorfor kompisen ikke gjorde noe for å hjelpe meg. Etter voldtekten ble jeg gravid.
Rett etter overgrepet og da jeg tok abort, fortalte jeg ingen at jeg var blitt voldtatt. Det skjedde i 1977. Senere har jeg fortalt det til mange, noen kjenner han som gjorde også. Jeg har ofte følt det kleint å se hvordan folk reagerer når de får høre det. Det er ganske mange «rare» reaksjoner å få, som også gjør meg sint.

Jeg vet at det var voldtekt og jeg vet at dere vet det!

Det var nyttårsaften og jeg var på fest hos en bekjent. Jeg var 15 år og de fleste som var der var mellom 16-18 år. Jeg ble introdusert for tequila og blacka ut.

Jeg ble båret opp på et soverom av en venn og sovnet. Senere kommer det en bekjent inn, og det eneste jeg husker er at han ligger over meg og penetrerer meg. Jeg sier ingenting og later som jeg sover. Jeg får ikke puste. Jeg hører at han går ned trappen igjen. Jeg får puste. Da jeg tror det er over, kommer han som har festen inn. Han bærer meg inn på badet, fordi der er det lås på døren. Det varierer mellom at jeg ikke klarer å gjøre noe og at jeg slåss for harde livet. Han har sex med meg i alle mulige posisjoner. Rettelse: Han voldtar meg i alle mulige posisjoner.

Jeg fortalte det til en venninne noen dager senere og hun svarte: «Æsj, hadde du sex med to stykker på en kveld?». Jeg trodde i flere år at det var min skyld, ettersom jeg hadde drukket meg såpass full. Jeg løy om at jeg hadde blitt dopet ned. Jeg fikk mer forståelse da. Det tok fem år før jeg turte å fortelle den sanne historien igjen.

Jeg hater dere, jeg hater dere for at det gjorde meg til et offer.

Jeg ble forelsket i en gutt da jeg var 21 år og bestemte meg for å fortelle han hva som hadde skjedd. Jeg var så redd for at han skulle svare: «Æsj, hadde du sex med to stykker på en kveld?». Jeg hørte meg selv forsvare guttene med at «de var unge og fulle de og», «de visste sikkert ikke hva de gjorde». Han svarte:

«Jo, de vet godt hva de gjorde. Du har ikke plutselig sex med en som sover, er bevisstløs, ikke sier noe, gråter eller skriker. Du har ikke sex med en jente som ikke sier at hun vil. Det ville føltes helt sinnsykt feil. De har 100% skyld og du har null».

Jeg har så lyst til å fortelle dere at jeg vet — jeg vet at det var voldtekt. Og jeg vet at dere vet det.

Utsatt for seksuelt overgrep av to gutter som var ni og seks år gamle.

Jeg var seks år gammel da jeg, foreldrene mine og broren min var på en dagstur med seilbåt, sammen med noen familievenner av oss.

Etter en lang dag i sola satte vi ungene oss inn i seilbåten og spilte kort, mens foreldrene våre satt oppe på dekk. Da broren min gikk på do, ble jeg utsatt for et seksuelt overgrep av de to andre guttene som var ni og seks år gamle. Det var den eldste gutten som styrte det. Han ba broren sin om å holde meg nede, samtidig som han dro trusen min til siden og begynte å ta på meg mot min vilje. Jeg ble så sjokkert at jeg stivnet helt. Jeg klarte ikke si noe som helst. Jeg husker ikke hvor lenge det varte. Alt jeg husker er den grusomme følelsen som jeg enda sitter igjen med 16 år etterpå. Jeg skulle ønske at jeg sa fra, at jeg forsto hva som hadde skjedd og hvordan det ville påvirke meg i etterkant. Disse guttene var bare barn selv, men det unnskylder ikke handlingene. Men hvem vet, kanskje de hadde det vondt hjemme. Man utvikler ikke slik at atferd ut av ingenting.

Jeg lå der. Det var dumt. Jeg hadde gjort alt feil.

Han var bestevennen til ekskjæresten min. Vi var gode venner alle sammen. En kveld kom han innom. Vi drakk litt vin.

Det ble sent og han sov over, fordi siste trikk hadde gått. Jeg følte meg helt trygg. Jeg tenkte ikke over at dette var «farlig». Jeg våknet med han oppå meg. Klokka var fire-fem på natta. Vi hadde sovet i litt over en time. Jeg lå der. Det var dumt. Jeg hadde gjort alt feil. Jeg kunne lett ha slått han bort. Jeg sa nei mange ganger, men jeg dyttet han ikke. Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg ikke dyttet. Dagen etter virket det som om han mente det ikke hadde skjedd noe som helst. Han bare spiste frokost og gikk. Jeg rykker til hver gang jeg hører navnet hans, selv om det er 20 år siden.

Mens han holdt på, gråt jeg og ba han slutte, men han bare lo og frydet seg.

Jeg var 15 år og var russ og skulle feire at ni år på grunnskolen var over. Rett før russetida startet, var jeg med i en ulykke der jeg brakk håndleddet. Jeg gikk derfor inn i russetida med gips på armen og tok smertestillende medisiner.

Mange folk var samlet i et privathus, der foreldrene til han som bodde der, var bortreist. Jeg var sammen med en gutt som var 18 år og vi drakk og hørte på musikk nede på et rom i kjelleren. Det var mange folk, både på det rommet og ellers i huset. Jeg måtte gå på toalettet, som lå en trapp opp. Da jeg reiste meg opp, kjente jeg hvor beruset jeg var. Jeg kom meg opp på badet og gjorde meg ferdig. Da jeg låste opp døra, sto han utenfor. Vi hadde vært sammen noen uker før, som kjærester, men vi hadde aldri ligget sammen, for jeg ville ikke. Han sto der og sperret veien for meg og sa at NÅ skulle jeg ikke si nei. Han tvang meg inn på badet og ned på gulvet. Jeg klarte ikke å stoppe han med bare en hånd. Mens han holdt på, gråt jeg og ba han slutte, men han bare lo og frydet seg. Da han var ferdig, kledde han på seg og gikk ut. Han lot døra stå åpen. Utenfor sto noen jenter, som lo av meg. Jeg gråt og klarte etter hvert å få på meg klærne. Jeg kom meg ut og ned til kjæresten min. Da jeg fortalte hva som hadde skjedd, så trodde de meg ikke! Jeg ble fortvilet og bestemte meg for å forlate hele festen og dra hjem. Jeg tenkte at det ikke var noen vits å anmelde det, siden ingen ville tro på meg.

Jeg møtte han igjen i Alta cirka fem år etterpå og da begynte han å flørte med meg og ville sjekke meg opp. Det viste seg at han bodde på samme hybelhus som meg og jeg bestemte meg for å se hvor langt han ville gå. Jeg visste nemlig at han hadde dame og barn på vei. Jeg var kvalm av han, men spilte med på flørten. Da jeg banket på hybeldøra hans, ble kvalmen sterkere, men jeg bestemte meg for å konfrontere han med det som hadde skjedd da jeg var russ. Jeg sa til han at han hadde ødelagt deler av ungdomslivet mitt! Han ble helt sjokkert! Hva mente jeg med det? Husker du ikke at du voldtok meg på badegulvet i det huset? Nei, han husket ikke det. Vel, jeg gikk derfra og før jeg gikk, spurte jeg han om han ville at jeg skulle fortelle dette til dama hans. Han tryglet og ba om unnskyldning for det som hadde skjedd. Jeg fortalte det aldri videre til noen andre. Hvorfor skulle flere lide? Jeg klarte å gå videre med livet mitt.

Kan ikke skrive min historie, fordi den er veldig lang.

Hei, jeg er ei jente som bor i Norge. Er ikke norsk, men har bodd i Norge i cirka 13 år. Jeg har en historie som kan bli en hel bok.

Har vært på behandling, men føler det ikke har hjulpet så mye. Jeg har vært gjennom mye grusomt, siden jeg var 12 år og frem til jeg kom til Norge i 2005. Nå jeg er gift og har barn, men prøver å bearbeide. Det er vanskelig.

Kan ikke skrive min historie, fordi den er veldig lang. Føler det aldri slutter.

Mvh Anonym

Dame fant meg på fortauet kun med truse og bukse på

Jeg var bare 18 år. Jeg ble med min nye bestevenninne på fest, hos en av hennes venninner. Vi hadde gått på skole sammen i to år, men likevel var det en eller to i hennes omgangskrets jeg ikke kjente.

Vi dro lykkelige til Posebyen i Kristiansand. Kjøpt oss hvitvin og skulle bli kjempegode i formen. 30 minutter etter ankomst hadde venninnen noen kompiser som gjerne ville droppe innom. Helt ok tenkte vi. Noen timer etterpå våknet jeg på et felles vaskerom med et vagt minne om en fyr oppå meg. Husker han prøvde å sette meg opp på vaskemaskinen, men ble sur fordi jeg ikke klarte holde meg oppe selv. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har ligget på vaskerommet, men klokken 06:46 fant en dame meg på fortauet uten noen klær oventil kun med truse og bukse på. Vi dro til legevakten i Kristiansand. Tok blodprøver og underlivssjekk. De påviste GHB og fant blåmerker nedentil og sperm i undertøyet. Våknet ordentlig til hjemme i egen seng. Husket en del, men ikke alt. Så ringte plutselig venninnen av min «bestevenninne» og skjelte meg ut noen dager etterpå, fordi jeg hadde knullet typen hun likte!!! I løpet av samtalen koblet jeg hendelsen til mannen. Når politiet etterspurte anmeldelse fra natten hos legevakten, turte jeg ikkesi noe, fordi hun var forelsket i fyren som voldtok meg. De tok ut offentlig påtale, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Fremdeles i dag som 33-åring husker jeg det godt, men det føles som en bok eller film jeg har lest. Dette er andre gang jeg forteller om det.

« Older posts Newer posts »

© 2019 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑