Jeg ble voldtatt av den fem år eldre fetteren min gjentatte ganger gjennom oppveksten min. Ikke vet jeg når det startet, men jeg jeg vet når det endte.

Jeg er snart 20 år og jeg begynner å huske mer og mer av det som skjedde. Jeg var ung og visste ikke hva som skjedde mye av tiden. Han ba meg stjele nøkkelen til sykkelboden der jeg bodde og der voldtok han meg flere ganger. Hver gang han var på besøk.  Jeg sa det aldri  til noen. Han er lettere psykisk-utviklingshemmet og dette er mye av grunnen til at jeg aldri sa noe. Jeg hater han, men jeg syns også synd på han.

Siste gangen jeg snakket med han, prøvde han å drepe meg. Jeg gikk i 6. klasse. Han kvelte meg og sa at hvis jeg noen gang sa det til noen skulle han drepe meg.

Siden har vi sett hverandre på forskjellige familieselskap, men han ser ikke på meg. Han later som ingenting. Så jeg gjør det samme.

Den dag i dag sliter jeg med å være intim med kjæresten min. Jeg får panikk hvis noen rører halsen min med hendene. Jeg føler skam, men vet ikke hvorfor. Det er jo han som burde føle det.