morketall.no

Jeg er et mørketall

Tag: voldtekt (page 2 of 3)

Jeg gråt og ropte stopp

Han var to år eldre og jeg var kjempeforelsket. Vi var kjærester og jeg hadde frivillig sex hele tiden, helt til den ene gangen.

Han slang meg rundt mens vi hadde sex og prøvde å lure den inn i rompa mi. Jeg gråt og ropte stopp, og at jeg ikke ville. Jeg prøvde å riste meg vekk fra det, men da holdt han bare hardere. Jeg gråt så mye. Til slutt bare lå jeg der med tårer i øynene og greide ikke kjempe mer.

Jeg tenkte det var min feil i flere år og at han bare var for ivrig.

Ble barneprostituert i Stenersgt.

Det starta da jeg var 12 eller 13. Vi hadde flyttet fra Oslo til et landlig sted. Jeg mistrivdes og begynte å vanke med en gjeng, som kunne by på litt spenning.

Jeg var oppdratt til å være en «snill pike» og ville ikke være det lengre. Den selvutnevnte lederen var i 20-årsalderen. Han var en ekkel og skremmende fyr, som hadde overtaket på oss og valgte ut meg. Jeg ble dratt inn i en gammel, utbrukt stall og fikk velge mellom ham, en knust ølflaske eller kniven hans. Jeg hadde sett ham stikke ned en og kaste fulle flasker på en annen, så jeg sa ja til ham. Etter det trua ham med å drepe lillebror og faren min, dersom jeg ikke gjemte meg da pappa lette etter meg på seine kvelder. Jeg lot ham. Trodde jeg reddet de jeg var glad i.

Jeg begynte å rømme til byen og ble barneprostituert i Stenersgt. på 70-tallet. Ble fort narkoman og traff en eldre mann som 22-åring, som ble veldig interressert i meg. Tenk, en snill mann med jobb og leilighet tilbød MEG en ny og bedre tilværelse. Jeg var naiv. Trodde alle «skikkelige mennesker» var bedre enn meg, så jeg var takknemlig og glad. Jeg fikk barn med ham, gifta meg, selv om jeg allerede skjønte at dette var ingen snill mann. Han trengte seg på meg når jeg sov, han hadde en enorm sexdrift, og som gift med meg var det hans rettighet. Mange, mange ganger. Å si nei, prøve å vri meg unna og å prøve å dytte ham vekk var umulig. Han brøt meg også ned psykisk og jeg hadde «værsågo`å gi litt tilbake». Jeg som var så heldig at han ville ha meg. Ute likte han å gå bak meg for å se andre menns blikk på HANS dame. Jeg forsto at han var psykopat. I alle fall full av psykopatiske trekk. Jeg opplevde også mange voldtekter og ran som prostituert. Mønsteret fanger og jeg hadde sjøl satt meg i disse situasjonene. Nå er jeg snart 60 og lot meg bruke av en mann som er minst 15 år yngre enn meg for under et år siden. Det har skjedd flere ganger tidligere, at jeg lot menn slippe til, slik at det ble slutt på maset og jeg kunne få sove.

Hva er det med meg som tiltrekker meg slike menn? Jeg prøver å oppføre meg normalt. Jeg bruker ikke harde stoffer lengre, men selvmedisinerer meg mot angst, som jeg har fått trygd for. Som en av grunnene til uføretrygd. Jeg liker ikke å ha sex med menn lengre. Det har jeg ikke hatt på mange år. Jeg har hatt sex med noen få kvinner. Det var det ingenting vondt med og jeg tror at om jeg noen gang  blir moden for et forhold, skulle jeg ønske jeg ble glad i ei dame. Joda, det er mange raringer blandt oss kvinner også, og man er den man er. Jeg aner ikke om jeg har noen legning eller eventuelt hvilken. Jeg har aldri anmeldt noe og aldri fortalt alt, selv om mine nærmeste vet om en liten del av det jeg har opplevd.

PS Da jeg traff han jeg heldigvis har vært skilt fra i mange år, var jeg ikke lengre barneprostituert. Som 22-åring var jeg på strøket/plata ved bensinstasjonen i Rådhusgt. og parkeringsplassen (Oslo S sin «første» plate). At jeg traff ham der, burde ha fortalt meg noe, men han hadde en god forklaring på at han kjørte der akkurat da. Haha, hvor dum kan man bli?

Vel,dette var litt av min historie og kjære unge jenter som leser dette: Jeg vet med fornuften min at det ikke er min skyld, men jeg fikser ikke å dra for å prate om det. Jeg føler det er for seint for min del, men løp og anmeld om dere kommer ut for ufrivillig sex eller sjefer som prøver seg. Jeg slo til min sjef på julebordet dengang jeg hadde jobb i et halvt år. Mandagen etter var jeg selvfølgelig arbeidsledig. Da var jeg rundt 16 år. Han fortjente det, men det var jo meg det gikk utover. Samtidig er det et godt minne, at jeg til slutt fikk satt et endelig puntum for den sleske jævelen!

Hjertelig hilsen enda et mørketall.

Jeg er et mørketall

Jeg var meg, som jeg alltid er. Blid, imøtekommende og nysgjerrig på mennesker. Det var festival. Min venninne og hennes mann dro før meg fra festivalen. De passet på at jeg hadde noen å gå hjem sammen med, fordi det var så mørkt. Han sa han skulle få meg trygt hjem.

Vi dro fra festivalområdet. Han hadde sjåfør som skulle få meg trygt hjem. Vi lo, pratet og tullet. Ingenting tilsa at jeg ikke var trygg. Han spurte om det var ok at han dro hjem og skiftet før de kjørte meg hjem. Han var søkkvåt av regnværet og skulle ut på byen. Jeg sa at han selvfølgelig kunne det. Sjåføren ville kjøre en ekstra tur, mens han skiftet. Jeg ble med inn i leiligheten, mens sjåføren kjørte. Jeg husker hvordan jeg sto lent mot dørkarmen. Jeg pratet og lo.
Han spurte om vi skulle ta et bad. «Bad?» sa jeg, «Nei, det skal vi ikke. Du skal skifte og jeg skal hjem». Da startet alt. Han tok tak i meg, dro meg med seg og slengte meg i senga på rommet sitt. Hvordan han har fått av meg klærne, husker jeg ikke. De var også søkkvåte og klebet seg til kroppen min på grunn av været. Han voldtok meg gang på gang. Han kvelte meg til jeg var bevisstløs flere ganger. Jeg kom til bevissthet av et pip fra telefonen hans. Han filmet at han pakket fremmedlegemer inn i kroppen min. Jeg ba han om å slutte. Jeg prøvde å komme meg vekk derfra med en gang. Fikk på meg klærne og trodde jeg skulle klare å komme meg vekk. Han kom tilbake. Kastet meg på senga igjen og fortsatte. Det eneste jeg klarte å gjøre, var å si «Nei, vær så snill, ikke gjør dette. Jeg har barn». Jeg kjempet ikke mot, jeg ropte ikke og jeg gråt ikke. Jeg kom meg bort etter hvert. Jeg hadde vondt i kroppen, blodutredelser i øynene på grunn av kvelning og kuler på den ene siden av halsen. Antageligvis fordi han hadde kvelt meg så mange ganger.

Jeg visste veldig godt hva jeg var blitt utsatt for. Jeg prøvde å fokusere på taxituren. Jeg ville huske hvor vi kjørte, slik at jeg kunne fortelle politiet hvor han bodde. Jeg gikk ikke i dusjen, fordi jeg ville ha bevis på hva som hadde skjedd. Jeg gikk på toalettet. Det kom ut noe av det han hadde pakket inn i kroppen min. Jeg skylte det ned. Det angrer jeg på den dag i dag.

Jeg var i sjokk. Min eneste tanke dagen etterpå var at jeg måtte finne han. Jeg måtte ta fra han telefonen slik at han ikke kunne spre det han hadde filmet dagen før. Jeg var livredd for at min eldste sønn skulle se det. Hvorfor jeg tenkte slik, kan jeg ikke svare på i dag. Regner med at jeg var i sjokk. Jeg fortalte ikke venninnen min hva som hadde skjedd. Det eneste jeg sa, var at han de hadde latt meg være igjen med, ikke var spesielt snill og at han hadde tatt kvelertak på meg da jeg avviste han. Jeg viste henne kulene jeg hadde på halsen og hun så at jeg hadde bloutredelse i øynene. Jeg dro på samme festivalområde dagen etterpå. Jeg drakk masse og lette etter han over alt. Jeg dro ut på byen etter festivalen var slutt. Dit kom også han etter hvert. Jeg ba han bli med meg på toalettet. Jeg gråt og sa at han måtte slette alt han hadde filmet. Jeg sa jeg kjente lugubre mennesker som kom til å ta han om han ikke gjorde det. Han bare lo og sa at han ikke hadde noe på telefonen sin. Jeg ble med han hjem, frivillig. Jeg var desperat etter å få tak i telefonen hans. Han sa at han var sikker på at jeg var god til å suge. Jeg gjorde det, sugde han!

I håp om at han skulle sovne og at jeg kunne ta telefonen med meg og dra derfra. Han sovnet ikke. Jeg dro og følelsen jeg har hatt i meg i etterkant, fordi jeg valgte å dra tilbake til han har vært helt forferdelig.

Det gikk ti dager før jeg fortalte det til noen. Jeg fikk urinveisinfeksjon i ettertid og måtte ha behandling. Da jeg kom for å sjekke om det var blitt borte knakk jeg sammen hos legen og fortalte at jeg var blitt voldtatt. Jeg ble undersøkt og skadene jeg enda hadde, etter ti dager ble registrert hos legen. Jeg var sikker på at kroppen min var full av fremmedlegemer. Jeg fikk ultralyd og røntgen for å sjekke om det fremdeles var noe inni meg. Det var ikke, men følelsen av at det var noe inni meg gikk ikke bort.

Jeg dro til politiet. Spurte om de kunne registrere hendelsen uten at jeg anmeldte han. Jeg trengte mer tid. Jeg var livredd for at han skulle gjøre dette mot noen andre. Noen som var yngre enn meg, noen som var svakere enn meg eller noen som kanskje ikke tålte det samme som jeg trodde jeg tålte. De ba meg stoppe å prate fordi de var pålagt å hente han om jeg fortalte mer. De satte meg i kontakt med en advokat. Jeg snakket med to forskjellige advokater om saken og bestemte meg ut fra de samtalene, at jeg ikke maktet å gå gjennom den prosessen da. Jeg var redd, sliten og jeg ønsket ikke at familien min og barna mine skulle få vite noe om hva om hadde skjedd.

Tre år etterpå har jeg enda ikke anmeldt det. De tre årene har jeg gått til behandling hos psykolog og i en periode gikk jeg på kurs om det å bli utsatt for traume. Jeg lurer på hva han har gjort de siste tre årene.

Det tok meg mange år å forstå at det var voldtekt

For rundt 7-8 år siden, våknet jeg av at min daværende kjæreste trengte seg inn i meg. Jeg protesterte, forsøkte å dytte ham vekk og sa jeg ville sove.

Han presset meg til å la ham fullføre.

Jeg husker fremdeles følelsen av overtramp og av at jeg ikke ble hørt. Da han var ferdig begynte jeg å gråte. Han unnskyldte seg og sa han trodde det var en romantisk måte å vekke meg på.

I mange år fortalte jeg meg selv at det kun var en misforståelse, og ikke mer. Det tok meg mange år å forstå at det var voldtekt. Flere år senere kunne jeg våkne om nettene med panikkanfall, og jeg synes fremdeles det er vanskelig å tenke på. Fremdeles er jeg redd for å ha sex med ciskjønnet menn.

Våknet av at han hadde hånden sin mellom beina mine

Jeg var 13 år. Sviktet av barnevernet og fosterhjemmet. Jeg fant trøst i vennskap. En venninne introduserte meg til en venn av kjæresten sin. Han var så snill og ga meg så mange komplimenter.

Jeg ble glad av å være med han. Jeg trodde han var 16 år, og det var ikke før vi ble sammen at han fortalte at han var 18. Etter han fortalte det snakket han kun om sex og de han hadde hatt sex med tidligere. Jeg sa til han at vi ikke kunne være sammen, om han ikke sluttet å prate om sex. Han sluttet. En dag stakk jeg av fra fosterhjemmet på grunn av krangling og kjefting. Jeg dro til typen og skulle sove hos han. Jeg var lei meg og trist. Han ga meg alkohol og hasj og sa det ville hjelpe. Jeg sovnet. Jeg våknet av at han hadde hånden sin mellom beina mine. Han dro kjønnsdelene sine mot meg. Jeg var livredd og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg reiste meg og løp derfra. Aldri har jeg snakket med han igjen. Og jeg vet ikke om han penetrerte meg engang. Skammen og følelsen av å ikke vite er vanskelig. Jeg har selv blitt seksuelt trakassert seks ganger bare i 2017 på skolen. Det skremmer meg og minner meg på eksen jeg hadde. Jeg orker ikke mer av dette.

Han dyttet hodet mitt mot den blodige penisen hans

Første jeg vil si er at «voldtekt» er et så skummelt ord. Når jeg forteller om voldtekten, så spør de om jeg sa nei og om jeg gjorde motstand.

Nå skal jeg fortelle min historie. Jeg og den daværende kjæresten min skulle ha sex. Vi hadde det en stund. Jeg sa at jeg trodde det var noe som ikke stemte. Lyset ble skrudd på og jeg hadde blødd i hele sengen. Over meg og over ham. Det var mensen. Jeg tenkte naturligvis at akten var over, og ville dusje blodet av meg, men typen min ville at jeg skulle fortsette. Jeg sa «nå tuller du». Han dyttet hodet mitt mot den blodige penisen hans og holdt hodet mitt hardt fast. Han dyttet penisen sin så langt ned i halsen på meg at jeg ikke fikk puste. Jeg prøvde å komme meg løs, men han hadde hodet mitt i et fast grep. Jeg så opp mot han, mens jeg gråt. Jeg prøvde å dytte meg av, men jeg var ikke sterk nok. Jeg prøvde å skrike. Begge hendende hans holdt meg fast. Sekundene føltes så lange. Jeg fikk panikk. Jeg klarte ikke å bevege meg, som om kroppen frøs. Blodsmaken og halsen føltes sår. Så kom skammen. Han ble sint for at jeg gråt, og sa det var lite tennende for ham at jeg gråt og sa at neste gang skulle jeg ikke gjøre det.

Jeg har fått høre at andre mener jeg blir for selvmedliden, når jeg sier jeg har blitt voldtatt.

Jeg var for full til å få ordene fram, så jeg bare lå der helt stille.

Jeg hadde hatt sex med bestevenninna mi flere ganger, men aldri i fylla.

Hun sjenka meg så full at jeg ikke kunne stå. Jeg husker jeg tenkte at jeg måtte be henne stoppe og at dette gjode for vondt, men jeg var for full til å få ordene fram, så jeg bare lå der helt stille.

Fritt frem for overgripere

Jeg ble utsatt for et overgrep av to bekjente i 2015. To godt voksne, gifte og som har vært venner fra barnsben av.

Til tross for at jeg både sendte sms om hjelp til min mann to ganger, ringte politiet om natten og forsøkte å ta bilder av rommet jeg våknet opp i, så var etterforskeren klar på at overgriperne hadde gitt en annen forklaring enn meg. Han mente et sikkert bevis ville vært vitner eller film…

I Norge anno 2017 så er det egentlig rimelig fritt frem for disse som forgriper seg på andre.

Voldtatt i russetida

Dette var i starten av russetiden min. Vi skulle på slippfest i en annen by. Det var jeg og ei venninne og en guttegruppe på fem. Jeg hadde drukket, slik at turen til denne byen føk avgårde.

Jeg husker momenter av turen, men det jeg husker best var kun da vi kom frem til stedet slippfesten var. Plutselig endte jeg opp med å gå bort fra slippfesten og en klubb som jeg aldri kom inn på. Jeg ble presset mot en bil og kjente en skarp smerte mellom beina. Så ble alt svart, helt til jeg hørte «Jeg kommer inn».

Panikk fosset over meg. Hva hadde akkurat skjedd og hvordan endte jeg opp her? Det var som om jeg plutselig hadde alle fem sanser tilbake og freaket helt ut. Jeg sa nei. Jeg sa nei og prøvde å forklare at jeg ikke var på noe prevensjon som piller eller stav. Men han gjorde det fortsatt.

Noen forbigående hadde funnet meg ved bilen, alene og gråtende. De ringte politiet, som kom etter hvert.

Deretter ble jeg kjørt til et voldtektsmottak og ringte foreldrene mine.

Dagen etter, på en mandag, så var jeg hjemme. Orket ikke noe. Absolutt ingenting. Plutselig fikk jeg en telefon med et nummer jeg aldri hadde sett før. Jeg svarte og det var politiet. Hun snakket angående informasjonen de hadde fått fra kvelden og forklarte situasjonen.

«Det er ikke grovt nok», sa hun.

To dager etter så fikk jeg kontakt med en advokat. Jeg fortalte henne om telefonsamtalen, som hun sa jeg aldri skulle ha fått.

Jeg våknet av at han knullet meg

Jeg var 17 år og nokså uerfaren. Festen var hjemme hos meg. Jeg hadde en lang diskusjon om one night stands, med en venn på 19 år.

Jeg tror jeg skjønte at jeg inviterte til sex, for jeg ble ikke overrasket av at han ville kline senere på kvelden. Jeg var med en god stund. Det var spennende, men så kjente jeg at det var nok, og sa stopp. Han ville ikke gå. Jeg dro meg løs fra han og stengte meg inne på badet. Vi satt på hver vår side av døra i en halv time. Han ba om å få overnatte. Til slutt ga jeg meg. En annen venninne av meg hadde allerede sovnet på gulvet ved siden av senga mi. Jeg sa det var greit at han lå ved siden av meg. Han forsikret at vi bare skulle sove. Jeg våknet dagen etter av at han knullet meg. Jeg turte ikke protestere. Det var så flaut å vekke venninna mi. Jeg holdt munn til han var ferdig. Tenkte at det var min egen skyld. Tenkte at det var dårlig gjort av ham. Men det slo meg ikke at det var voldtekt. Det forsto jeg først noen år etterpå, da jeg ble hysterisk av at kjæresten min vekket meg på samme måten. Det var ikke greit da og det er ikke greit nå. Jeg hadde ikke samtykket.

Older posts Newer posts

© 2024 morketall.no

Theme by Anders NorenUp ↑