Min historie er ikke ulik andres, men det som gjorde meg mest skamfull, var måten det skjedde på, og det at jeg var 37 år gammel da det skjedde…
Jeg møtte ham på gata. Han fulgte etter meg og begynte å snakke til meg. Jeg ville ikke gi ham telefonnummeret mitt, men vi ble venner på facebook. Etter noen måneder med høflig chatting, gikk jeg med på å treffe ham, hjemme hos ham. Han virket som en hyggelig fyr. Jeg burde visst bedre, men jeg var ikke interessert i annet enn vennskap. Jeg ga heller aldri uttrykk for annet på chatten og tenkte aldri at han tenkte i andre baner.
Jeg begynte med å si at jeg ikke var der for annet enn vennskap. Etter at vi hadde snakket sammen en stund, drukket litt vin og hørt på musikk, var det som om han syntes han hadde ventet lenge nok. Han dyttet meg ned på sengen og dro av meg buksene og trusa. Jeg klemte beina sammen og sa «nei, nei, nei», men han tvang beina mine fra hverandre og presset seg inn i meg. Jeg kjempet imot og dyttet ham vekk. Han holdt hendene mine og da satte jeg føttene mot hoftene hans og sparket ifra. Dette varte omtrent 15 minutter. Han ga til slutt opp. Han prøvde å få meg til å utføre oralsex på ham mens jeg rasende dro på meg klærne, men jeg kom meg avgårde så fort jeg kunne.
Jeg følte meg utrolig dum, og ville bare glemme det hele. Etter vel to uker overtalte en venninne meg til å ringe overgrepsmottaket. Det endte med at hun ringte for meg. Videre ga det meg mot til å anmelde. Selv om jeg visste det ville bli henleggelse, følte jeg likevel at jeg gjorde det riktige. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Det var han som hadde forgrepet seg på meg, uten at jeg hadde tillatt det. Han ble kalt inn til avhør, men nektet for alt og saken ble henlagt. Min trøst er at skulle hans navn dukke opp i en lignende sak igjen, ligger han tynnere an.