Jeg er i dag en voksen mann, som har levd i skam hele livet. Jeg har levd i skam siden jeg var 11 år, da jeg ble utsatt for et seksuelt overgrep. Et overgrep som aldri skal skje et barn. Å bli seksuelt penetrert som liten gutt har satt dype spor.

I dag er det vanskelig å prate om. Det er ingen som vet det, bortsett fra min psykiater og psykolog.
Og slik skal det alltid være. Jeg orker ikke prate om det, og bagatelliserer det ofte ovenfor min psykolog ved at det kanskje ikke har hatt så mye å si for livet mitt.

Nå sitter jeg i fengsel og soner en lang straff på mange år.