16 år og en måned gammel va jeg, da jeg ble voldtatt. Da gikk alt til helvete. Ti år av livet ødelagt. Endelig begynner jeg å bli frisk igjen. Det var en gutt på snart 20.
Han var en venn av storebroren til venninnen min. Vi var litt sammen med den guttegjengen og hadde sendt litt meldinger og sett litt film sammen, men aldri bare vi to. En gang var vi på konsert. Han spurte om jeg ville ha en drink. Jeg sa «nei takk, jeg tror ikke jeg tåler sprit». Han sa at jeg får en likevel, fordi jeg er så søt. Jeg tok en slurk for å være høflig. Han sa surt: «Skal du ikke drikke opp? Den var dyr»! Jeg ble lei meg og usikker. Prøvde å gi den til venninna mi, men da ble han også sur. Jeg drakk den opp. Han ville vi skulle gå en tur. Jeg ble med. Etter en stund spurte han om jeg ville bli med ham hjem, siden foreldrene mine trodde at jeg sov hos ei venninne som allerede var hjemme. Jeg ble med ham hjem og ba om en t-skjorte som nattpysj. Når vi lå der bykset han plutselig over meg. Jeg klarte ikke røre beina. Jeg klarte ikke si nei. Jeg ble redd og usikker, så voldtok han meg. Så sa han surt «du sovner, da er det ikke noe vits». Dagen etter var jeg helt i sjokk. Likevel smilte jeg og trodde jeg var blitt forelska, fordi jeg tenkte bare på han og ville at han skulle like meg. Samtidig ville jeg ha ham langt vekk og ikke se noe film med ham mer. Finner vel mer ut av dette i terapi. Latter og gråt sitter tett. Det fikk jeg kjenne på etter dette.