Han startet med å ta på meg og ba meg om å sove med han. Jeg var ca syv år. Visste ikke hva annet jeg skulle gjøre. Jeg hørte på han. Hadde ikke noe valg. Jeg var for ung til å skjønne at dette var galt.

Da jeg skulle sove med han, så begynte han å kysse på meg. Han prøvde å stikke tungen sin inn i munnen min. Jeg bet tenne sammen, så han ikke skulle gjøre det. Sånn fortsatte det hver kveld i mange år. Jo eldre jeg ble, jo verre ble det. Han tvang meg til å ta på penisen hans og runke han til han kom. Dette måtte jeg — et åtte år gammelt barn gjøre — fordi jeg ikke visste at det var galt. Han fortsatte sånn mot meg i flere år. Til jeg ble rundt 12-13 år. Da jeg ble så gammel begynte han å gi meg penger og takket for det jeg hadde gjort med han, som han følte var godt. Han ga meg penger fordi han visste han gjorde noe galt. Men jeg visste ikke det. Jeg hadde aldri lært at sånne ting var galt?
Da jeg var ca 14 år døde han. Før han døde ga han meg 1000 kr. Og takket for alt. Ingen vet noe. Ikke Mamma, ikke pappa, ikke bestemor, ingen vet. Han døde i august 2014 av kreft. Jeg gråt ikke i begravelsen hans, selv om han har vært bestefaren min i alle år. Jeg klarte ikke å være lei meg over at han døde. Da mamma kom inn på soverommet mitt og vekket meg for å fortelle at han var død, så la jeg meg til å sove igjen. Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om at han døde. Det var tungt å være i begravelsen og se at alle som brydde seg om han gråt. Det var det som var tungt. De visste ingenting (og vet fortsatt ikke noen ting). Den dag i dag sliter jeg med PTSD, søvnproblemer, overspising og selvskading. Takk skal du faen meg ha.

Jente 18