Bestekompisen min fra barndommen og jeg fikk kontakt igjen, da vi begge flyttet til Oslo for tre år siden. Vi hang mye sammen helt til en kveld vi var hjemme hos han og han tilbydde meg MDMA.
Jeg hadde aldri tatt det før, men han fortalte om hvor fantastisk det er sammen med venner. Jeg sa ja.
Det neste jeg husker er at jeg hakker så mye tenner at jeg ikke kan snakke og er skikkelig urolig. Da sier han «du har tatt for mye, vi må jevne det ut» og presser mer inn i munnen min. Resten er bruddstykker av at han viser meg pikken sin og prøver å kle av meg. Jeg er så ute av stand at jeg ikke vet hvor jeg er eller hvem som ligger oppå meg. Jeg sier nei repetitivt, men han stopper ikke og jeg er ute av stand til å stoppe det selv.
Dagen etterpå skammer jeg meg sånn. Jeg følte at det var min feil, fordi jeg gjorde noe som var ulovlig og derfor hadde fortjent det. Han forstod aldri at han hadde gjort noe galt. Vi var jo barndomsvenner.