Da jeg var 18 år mistet jeg jomfrudommen min til en fyr jeg hadde møtt på fest og kjente litt fra før. Han virket grei, jeg følte jeg hadde kontroll og det endte med at jeg sov over. Det var en engangs-greie.
Etter noen månder fikk jeg høre av en venninne at hun hadde sett en video av meg, en video der jeg var naken og det var blod. Han hadde filmet meg naken i søvne og sørget for å få med blodet. En skrytevideo. Jeg kjente umiddelbart på skam, hvordan kun JEG være så dum? Tanken på å møte folk som hadde sett videoen gjorde meg kvalm og ute av stand til å bevege meg ut i flere måneder.
Jeg bestemte meg for at han ikke skulle få ha taket på meg, så jeg fortalte det til alle mine venninner og ba dem fortelle det til alle sine venninner. Jeg traff han igjen samme året, på nyttårsaften på en fest. Da kom han bort til meg, rasende, og anklaget meg for å ha ødelagt livet hans. Han fikk seg ikke et ligg lengre. Heldigvis hadde jeg noen gode venninner med meg, som hjalp meg med å stå opp mot han. Likevel, det var vi som ble kastet ut av festen.
Noen år senere så jeg han i byen i politiuniform. Jeg ble umiddelbart kvalm, begynte å skjelve og grine. Jeg klarte ikke tanken på at han hadde tilregnet seg en maktposisjon, med det kvinnesynet. Det var ikke før det øyeblikket at jeg forstod at det han gjorde mot meg er et seksuelt overgrep. Jeg prøver å ikke angre på noe i livet, men jeg angrer på at jeg ikke forstod at jeg kunne anmelde han.
Takk for denne kampanjen, dette er viktig arbeid!