Han var kjæresten til venninen min. Vi var ute på byen. Han trengte et sted å sove, så han fikk sofaen i stua. Jeg våkner av at han er på mitt soverom, i min seng og voldtar meg.

Jeg klarer  ikke å gjøre noe fordi jeg dissosierer mellom å være i et overgrep jeg opplevde som barn (og fortrengte frem til da) og «ingensteder». Morgenen etter lot han som ingenting og lånte penger til taxi. Jeg gikk i en slags tåke. Da jeg etter hvert får en sortaktig utflod, husker jeg at jeg har en tampong inne i meg. Den satt så langt oppe at jeg måtte få hjelp til å få den ut. Jeg anmeldte ikke.

Livet mitt har blitt bra på tross av alt.  Jeg brukte en del år på å drikke til jeg svimte av, selvhat og generell drittoppførsel. Jeg stoler ikke på at noen andre enn mine aller nærmeste vil meg vel. Jeg skulle ønske at jeg turte det.