Jeg ønsker å dele min historie, fordi det er så mange klisjeer omkring voldtekter. Jeg vil vise at voldtekt ikke bare er noe som skjer ute på byen, når man er på fest.

Jeg har blitt voldtatt fire ganger. Hver gang av menn jeg kjente godt og stolte på. En forlovet. En god venn. En eldre mann. Alle gangene hadde jeg gjort det klart at jeg ikke ønsket sex eller ikke ønsket en relasjon. Jeg var der bare for å prate. Jeg var ikke beruset. Jeg trodde det var nok å si fra på forhånd hva jeg ville og ikke ville.

Mens det skjedde gjorde jeg aldri motstand. Det virket så uvirkelig og det var akkurat som kroppen min ikke tilhørte meg lenger. Etterpå følte jeg meg redd, sint og motløs. Jeg fant grunner til at det var min feil. Jeg bagatelliserte det med at det ikke var så farlig. Jeg prøvde å snakke med psykologer om det. Den kvinnelige psykologen rådet meg til å ikke gjøre noe for å beskytte meg selv og livet mitt, i tillegg bagatelliserte hun siden det ikke hadde skjedd noe vold. Den mannlige psykologen prøvde å hjelpe meg med å bygge meg opp igjen, men jeg følte meg skyldig og at jeg overreagerte på noe så lite.

En av gangene jeg ble voldtatt husker jeg ikke. Jeg har fortrengt det. Jeg ble obs på det fordi vennen min unnskyldte seg. Grunnen var at vi diskuterte hvorfor jeg ble så deprimert i lang tid uten å vite hva som trigget det. Nå vet jeg det – det var disse voldtektene som jeg hadde bagatellisert og gjemt bort i hukommelsen min. Det har hatt en negativ effekt på mine studier og min karriere. Jeg vet at det ikke bare betyr tap av tid og inntekt for meg, men også for samfunnet. Bare fordi noen helt «normale» menn ville ha noen minutter med sex.

Nå vet jeg at dette er en helt vanlig reaksjon hos kvinner. Det skremmer meg at kvinner over hele verden tier om vold og voldtekt, som er så skadelig og virkelig fører til et stort tap av ressurser for samfunnet.